Final Countdown

Det har vært stille på frk lupus fronten og det falt seg naturlig med en liten pause, men 2024 startet med en aldri så liten gladnyhet fra revmatalogen:
Etter 3 år på prednisolon fikk jeg endelig klarsignal til å trappe ned den siste dosen! 
 Imurelen kommer jeg til å måtte stå på en stund til, men det å få seponere vekk prednisolon føles som et viktig steg og milepæl i behandlingen. Jeg fikk ikke noen spesifisert ukesplan for nedtrapping sånn som jeg fikk i starten, men ble rådet til å trappe ned veldig rolig siden jeg kunne komme til å føle meg pjusk og dårlig en periode. 2,5 mg er en lav dose  og med tanke på at kroppens egenproduserte døgndose tilsvarer omtrent 5-7 mg prednisolon så produserer jo kroppen min allerede selv. Men etter 3 år er det ganske sannsynlig at den er blitt litt lat på produksjonssiden. Siden jeg skulle på 2 ukers ferie til Bali bestemte jeg meg for å starte nedtrappingen etter ferien. 28 dager brukte jeg på å trappe ned før jeg stoppet bruken helt: 

Nedtrappingen har jeg merket mest på energi nivået. Jeg har blitt fortere tom enn vanlig og har hatt et par dager hvor jeg har vært helt utslått. Hvis jeg for eksempel var aktiv eller hadde en klatreøkt samme dag som en nedjustering så kunne den påfølgende dagen bli unormalt tung og slitsom. Ledd og muskelsmerter har jeg ikke merket noe til, og matlysten har vært ganske normal. 

I skrivende stund har jeg nå hatt 12 sammenhengende dager helt uten prednisolon. Nå krysser jeg fingrene for at jeg og kroppen er enige om å holde oss på 0mg fremover :) 

'