Det er legens egne ord i journalen, "Utmerket allmenstilstand, friskt utseende". 
Denne gangen er det virkelig gode nyheter å komme på kontroll. Endelig!!
Legen smiler og virker også fornøyd. Det ser ut til at jeg tåler medisinene godt og de virker. 
Håret vokser ut igjen og det skinner ikke lenger bare flekker gjennom hårtustene. Jeg har gått ned i vekt i stedet for å gå opp, blodsukkeret har holdt seg fint, og det beryktede måneansiktet dukket aldri opp. 
Det har ikke kommet noe svar på nyrebiopsien ennå, men nyrefunksjonen er normal så jeg skal fortsette på de samme medisinene. Ved forrige kontroll ble sykdomsaktiviteten vurdert til moderat, når jeg spør denne gangen er den lav. Lav sykdomsaktivitet!!

Jeg har gruet meg litt til denne kontrollen. Det har føltes litt som det stadig skal dukke opp mindre hyggelige overraskelser, så jeg var nervøs for hva som ville komme denne gangen. Men denne gangen ser det ut til at det er bare gode nyheter. Neste kontroll blir ikke før om 8 uker og kan tas på telefon. Det må være et enda et godt tegn! Jeg tripper med lette skritt ut av revmatalogisk avdeling, smilet går nesten rundt under munnbindet. Jeg er frisk! 

Det er en sitrende forventning i kroppen i det jeg går oppover mot Rikshospitalet fra parkeringsplassen. Jeg er spent og nervøs for i dag har jeg time for utredning til IVF som enslig kvinne. Hva kommer de til å spørre om, hva kommer de til å si? Kommer jeg til å bli definert som uegnet? Det vil nok være den værste beskjeden jeg kan få, at jeg ikke er egnet til å bli mor fordi jeg er syk. 

I forbindelse med de 3 forsøkene jeg har hatt i Danmark har jeg allerede vært gjennom en rekke tanker og vurderinger rundt det å bli mor. På noen måter har jeg kanskje tenkt mer gjennom dette enn de fleste som gjør det på "den normale måten". Siden jeg ble syk har jeg gått gjennom mange av de samme tankene på nytt, med sykdommen i bakhodet. Det at jeg er alene gjør barnet mer sårbart hvis det skjer noe med  meg. Men prognosen for Lupus tilsier at jeg sannsynligvis vil leve et langt og ganske normalt liv. Og livet kan ramme hvem som helst. Selv de aller friskeste og sprekeste kan havne i ulykker og bli borte. Skal det stoppe oss fra å få barn, at det værst tenkelig kanskje kan skje? 

Met dette som bakteppe blir det til slutt min tur.
Det blir en fin time og den lille følelsen av at jeg skal på audition forsvinner i det jeg kommer inn på legens kontor. Det er en fin menneskelighet ved måten hun stiller spørsmål på som gjør at jeg slapper av.  Hun går grundig gjennom diagnosen min og undersøker meg med ultralyd. 
 I det timen nærmer seg slutten blir det klart; jeg får et forsøk med IVF! 

Ventelisten for at det skal bli tilgjengelig donor er lang, og ventetiden er ca 12mnd, men nå står jeg på listen!