Den umiskjennelige følelsen av sult vokser nede i magen. Jeg fyller meg et glass til med vann. Eplene og banene lyser fristende i fruktkurven. Glasset tømmes og fylles opp igjen. Forsøker å dempe trangen til å gi etter og putte noe i munnen.  Det rumler svakt i magen når jeg setter meg ved pulten igjen. Nå er den i gang, "børstebilen". Det er denne "børstebilen" som er grunnen til at jeg i dag forsøker meg på morgenfaste. Børstebilen er et uttrykk jeg har plukket opp etter å ha fulgt ernæringsbiologen Marit Kolby på Instagram. Den gir et veldig visuelt og litt morsomt bilde av en renseprosess som foregår i tynntarmen. Børstebilen heter egentlig det migrerende motorkompleks og er en renseprosess som oppstår under fasting. Det er beskrivelsen av hvordan denne prosessen skyver blant annet bakterier fra tynntarmen over til tykktarmen som har fått meg til å ville teste morgenfaste. Blir matrester liggende for lenge i tynntarmen kan det nemlig blusse opp med bakterier som kan skape inflammasjon, mens tykktarmen tåler bakteriene bedre. I alle disse årene man har fått gjentatt hvor viktig det er å spise lite og ofte, også viser det seg at kroppen kanskje egentlig fungerer best når den får litt lengre pauser fra mat!

Men å kutte frokosten, er det gjennomførbart for et frokostmenneske som meg? Jeg synes frokost er et så utrolig hyggelig måltid, særlig i helgene når man har god tid! Så det å hoppe over frokosten har sittet langt inne. Det vil si jeg liker vel kanskje tanken veldig godt i teorien. Når man sitter god og mett på kvelden er det veldig lett å se for seg at å hoppe over frokosten ikke er noe problem. Jeg kan se for meg hvor lett og ren jeg kommer til å føle meg i kroppen. Men når morgenen kommer er tanken byttet ut med hvor slitsomt det kommer til å være frem til lunsj, og jeg stuper inn i skuffer og kjøleskap. I dag derimot gikk jeg til slutt for å gi det et forsøk.

Skal man først forsøke kan man like gjerne gå all inn, så jeg gikk for å holde meg til kun vann frem til lunsj. Det vil si vann og håndfullen med piller jeg svelger hver morgen. Morgendosen glir vanligvis ned sammen med frokosten, men det står faktisk at Imurel skal tas 1 time før eller 3 timer etter mat eller melk. Når det gjelder prednisolon står det kun at den ikke bør tas sammen med grapefruktjuice, men den bør tas om morgenen for å falle sammen med kroppens egne produksjon. På Plaquenil derimot står det "tas med mat". Jeg er ikke så plaget av bivirkninger fra medisinene så ser ikke for meg at det skal by på nevneverdige problemer og ta medisinene uten mat. 

​Så hvordan gikk det?
Det hele gikk egentlig overraskende greit, men jeg klarte ikke holde meg unna kaffen. 
Etter 4 glass vann, kaster jeg til slutt inn håndkle og tok en kopp kaffe kl. 09. Det dempet suget etter mat litt og jeg holdt meg den siste halvannen timen inn til mål. Det visuelle bilde av børstebilen som renser tynntarmen ga plutselig rumlingen i magen en helt ny mening. Det gjorde det mye lettere å vente til lunsj når man føler at man  faktisk gjør kroppen en tjeneste. Mengden mat ble det nok ikke så stor forskjell på, for jeg spiste mer til lunsj. Men det slår meg at hvis dette er noe man går inn for så kan jeg se for meg at man blir mye mer inspirert til å gjøre mer ut av lunsjen. Skal jeg forsøke igjen i morgen? Ja, det tenker jeg gjøre! 

Boken «HVA og NÅR skal vi spise?» kan virkelig anbefales på det varmeste.  

Halloweenfesten henger fortsatt litt igjen i kroppen og magen er mindre glad. Den er fortsatt sur og misfornøyd med de litt for mange glassene med bobler jeg unnet meg. Noen hyggeligere halloweenrester ligger på kjøkkenbenken. Et av de søte små gresskarene som jeg har dyrket i bedet mitt ligger i biter og skal bli smakfull suppe. Å lage mat mest mulig fra grunnen opptar nemlig en større del av hverdagen nå enn tidligere. For noe som har begynt å oppta meg mye den siste tiden er dette med ultraprosessert mat. Flere studier linker ultraprosessert mat til uheldige helsemessige konsekvenser. Studier viser at flere tilsetningstoffer kan gi økt inflammasjon og endring i tarmfloraen hos mus. Er det noe jeg forsøker å passe godt på så er det jo magen og tarmfloraen. 

Prosessering av mat deles inn i 4 kategorier, noe som kalles NOVA klassifissering: 

1 - uprosessert mat eller minimalt prosessert mat
Denne maten er uendret eller behandlet minimalt fra den ble sanket, rett og slett råvarer som fisk, kjøtt, frukt, grønnsaker, korn, egg og melk. Minimal prosessering kan være at den er renset, varmebehandlet, tørket eller fryst, men det er ikke tilsatt noen andre ingredienser. 

2 Prosesserte kulinariske ingredienser
Dette er matvarer som er laget av ingredienser fra gruppe 1 som er viderebehandlet eller raffinert. For eksempel sukker, honning, olivenolje, smør og mel. 

3. Prosessert mat
Dette er mat fra gruppe 1 som er behandlet eller tilsatt varer fra gruppe 2. Maten er behandlet for å øke holdbarheten, ved for eksempel koking, steking fermentering eller tilsatt enklere tilsetningsstoffer som konserveringsmidler. Eksempler på denne type mat er ost, spekemat, syltet og hermetisert frukt og grønnsaker. 

4. Ultraprosessert mat
Det som kjennetegner den ultraprosesserte maten er at den er tilsatt en rekke ingredienser som man ikke finner i et vanlig kjøkken og som skal påvirke smak, aroma, konsistens. Det er disse ingrediensene som kan være problematiske, særlig konsistensmidler og emulgatorer. Noen av ingrediensene er tilsatt for å erstatte råvare, mens noen faktisk er tilsatt for å dekke over at ingrediensene som skal erstatte råvaren smaker uspiselig.  

Det som kanskje er mest skremmende å høre er at i de verste tilfellene så er maten bevist skrudd sammen på en måte som er ment å skape en form for avhengighet. Det vil si at når du sitter nedi den 3. bollen med is og føler deg som en gris uten selvkontroll (jeg snakker av personlig erfaring her), så handler det ikke bare om manglende selvdisiplin. Ingrediens listen er faktisk utformet bevisst for at "stopp"knappen din skal settes ut av spill slik at du spiser og kjøper mer. Akkurat den tanken kjenner jeg provoserer meg. 

Så hva skal man gjøre når noe som er så grunnleggende viktig for oss som mat, har blitt et tema det er så lett å gå seg vill i?  Når så mange interessenter ønsker å trekke eller påvirke deg i en eller annen retning. Enten det er moral, ideal, miljø, helse eller kanskje aller oftest, et ønske om profitt. For å forsøke styre meg selv i en litt bedre retning når jeg er på butikken har jeg begynt å forsøke følge et fint råd jeg hørte. Å hovedsakelig velge mat som inneholder ingredienser som jeg kunne ha funnet hjemme på kjøkkenet. Det er noe som er lett å forholde seg til og forstå.  Hvis jeg forsøker å holde meg til det mesteparten av tiden så synes jeg det fortsatt er rom for den bøtta med is innimellom også.. 

Tips til podcaster om temaet: 
 episode 28 og episode 34 av podcasten "Leger om livet"
"A thorough examination" 

Kilder:
https://forskning.no/mat-og-helse/to-nye-studier-kobler-ultraprosessert-mat-til-sykdom-og-dod/1342733
https://forskning.no/ny-mat-og-helse-kreft/forskere-kobler-ultra-prosessert-mat-til-kreft/285974
https://forskning.no/mat-og-helse-ny-overvekt/blir-vi-fete-og-syke-av-ultraprosessert-mat/270390
https://oslonyehoyskole.no/forskning/arets-beste-artikkel-i-nutrients-mekanismer-hvordan-ultraprosessert-mat-skaper
​https://www.aftenposten.no/kultur/i/86npkQ/hva-er-egentlig-problemet-med-industrimaten

Kaffe, det sorte morgengullet! Lukten av nykvernede bønner eller nytraktet kaffe er jo bare fantastisk. Om den kommer i termos, kopp eller i et glass med steamet melk, kaffe er definitivt en viktig del av morgenritualet. Å nyte en kaffekopp mens man stirrer tomt ut av vinduet, eller dypt inn et knitrende bål er helt nydelig.  Oftest er det kanskje mens man kveler en gjesp og gnir seg i øynene ved kaffemaskinen på jobb.  Da jeg forsøkte bli gravid i fjor kuttet jeg ut kaffe, og morgenen ble ikke helt den samme med koffeinfrie alternativer. Ikke hodet heller for den saks skyld, for koffeinabstinensen murret ganske kraftig i starten. Da planene ble satt på vent tok det ikke lange tiden før jeg var tilbake på kaffekjøret og jeg drikker lett 3-4 kopper før lunsj.  Etter lunsj pleier min indre kaffekjerring å roe seg litt og sier seg fornøyd. Men er hun i god lune kan det plutselig bli et par kopper til litt senere. Hvis det er helg vel og merke, personlig sover jeg dårligere hvis jeg drikker kaffe på ettermiddagen. 

Man skulle kanskje tro at kaffe og koffein var noe man bør unngå når man har lupus, men en studie indikerer at kaffe faktisk kan ha positive innvirkninger på lupusen. Den er kanskje ikke basert på så mange pasienter (89stk), men pasientene med lavt koffeininntak hadde oftere flere manifestasjoner og ble oftere behandlet med kortison. De med høyt koffein inntak hadde også lavere nivåer av cytokiner. Cytokiner er involvert i reguleringen av betennelsesreaksjonen. Det finnes flere typer cytokiner, hvorav noen av de er assosiert med økt sykdomsaktivitet i lupus.  De som hadde høyt inntak av kaffe hadde lavere nivåer av disse cytokinene. Nå har jeg ikke tilgang til selve studien bare abstraktet og konklusjonen, så fikk ikke sett hva som ble definert som høyt og lavt inntak. Noe tilsvarende har man sett når det gjelder hjerte- og karsykdommer. Sammenlignet med de som drakk 0 kopper om dagen hadde de som drakk 3,5 kopper daglig 15% mindre risiko for hjerte- og karhendelser. De som drakk 5 kopper hadde 5% mindre risiko. Denne siden er forøvrig veldig fin å lese litt rundt dette. Så da ser jeg foreløpig ingen grunn til å kutte ut det velduftende, sorte morgengullet ennå. 

Kilder:
https://www.lhl.no/sunnere-liv/ernaring-mat-og-helse/kaffe-hjertehelse-og-kolesterol/
​www.lupus.org/news/first-study-to-assess-the-impact-of-caffeine-on-lupus-disease-activity-steroid-use-and-other
journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/0961203320941920?journalCode=lupa
arthritis-research.biomedcentral.com/articles/10.1186/ar3349
https://www.emjreviews.com/rheumatology/article/cytokines-and-inflammatory-mediators-in-systemic-lupus-erythematosus/

Denne tiden er så fin. Hver sesong har virkelig sin egen sjarm og nå er det tid for å nyte høstens gaver. Tidligere denne uken plukket jeg noen av dem opp av jorda. Det er omtrent 5 måneder siden jeg sto med vårsola i nakken og satte frø og knoller i bakken. Nå har de spiret og vokst seg til små og noen litt rare rotgrønnsaker som snart blir å finne i deilige høstgryter og supper.  Som denne gulasjen jeg akkurat har lagt min elsk på eller jordskokksuppe som jeg skal ha nå i dag. Det er noe vanvittig tilfredsstillende over å lage mat med akkurat disse grønnsakene. Jeg vet akkurat hvor de kommer fra og hva de har vært utsatt for, eller kanskje enda viktigere hva de ikke har vært utsatt for. 
​
Selv om denne uken ikke har minnet mye om høst, så ligger det en liten påminnelse i lufta  om at den kalde tiden er rett rundt hjørnet. Kvelden kommer tidligere og stearinlysene tennes raskere. Ullgensere, skjerf og strømpebukser ligger allerede litt mer tilgjengelig i skapet. Tanken på å krølle seg sammen under et ullteppe med en god bok mens det regner høylytt utenfor, begynner å høres fristende ut. Akkurat det å krølle seg sammen under et teppe og sove litt er det som frister aller mest når kommer hjem fra jobb om dagen. Men tror det bare er  den ganske normale ettermiddagsknekken og ikke lupus relatert. Jeg tok nye blodprøver på mandag, og det er nå gått 4 dager uten at jeg har hørt noe. Så da er det trygt å anta at det ikke var noe spesielt med blodprøvene. No news is god news!

En effektiv kur mot ettermiddagsknekken er alle disse oppskriftene jeg vil forsøke. Man kan kanskje si at jeg er litt på fermenteringskjøret. Med vekslende hell. Jeg må ærlig talt innrømme jeg er litt smånervøs når det skal smakes innimellom. Har det sneket seg med noen ulumskheter underveis?  Det har definitivt sneket seg inn noe i gulrøttene som står der. Kålroten ser heller ikke helt bra ut! Kan det være steinene jeg har lagt oppå? Hele avlingen med selvdyrkede agurker som skulle bli suragurker endte i søpla. Noen luringer fløt til toppen av glasset mens jeg var borte og skapte et stort lokk med hvit mugg. Surkål, solkål og kimchi  derimot fikk jeg til og smaker godt. Rødløken er snart spist opp så den var definitivt vellykket. Så det er jo noen lyspunkter, som dette fermenterte bokhvetebrødet. Deigen lukter helt grusomt, men det blir altså til et så fantastisk godt brød. Jeg kan ikke vente til det kommer nystekt ut av ovnen og smøre på en stor dose sjokoladepålegg. Og så skal jeg krype under det ullteppe med en bok! 

En god vane som ble glemt i løpet av sommeren er tatt frem igjen. Den daglige dosen med tran. Jeg tar den med sitron for jeg liker ikke smaken av vanlig tran og tran tabletter funker ikke for min del. Da må jeg med jevne mellomrom hilse på transmaken resten av dagen.  Det var podcasten under som minnet meg på å hente frem igjen tranflasken. Den handler om viktigheten av fettsyrer for de med lupus. Forskeren jobber med en type mus som er genetisk disponert for lupus og som vil utvikle det på et tidspunkt. Studier på disse har vist at musene som fikk en diett som var rik på omega 3 var mer beskyttet for å utvikle sykdommen, og mer beskyttet mot oppbluss og symptomer. De fant også lavere nivåer av inflammasjon hos disse.  En videre studie ned på cellenivå viste at når visse immunceller hadde mer omega 3 i celleveggen så reagerte de ikke så kraftig  på inflammatorisk stimuli. 

Omega 3 deler plassen med Omega 6 i celleveggen. Begge er essensielle fettsyrer som cellene i kroppen trenger, men som de ikke klarer produsere selv. Begge må derfor tilføres kroppen via maten vi spiser. Det finnes flere anbefalinger til balansen mellom omega 3 og omega 6. Alt fra 1:1 til 5:1. Jeg synes dette var en fin og nyttig beskrivelse å lese om denne balansen.  Når vestlig kosthold oftest befinner seg mellom 12:1 - 25:1 så er sannsynligheten ganske stor for at man får i seg for mye omega 6 og for lite omega 3. Det er den store bruken av planteoljer i ferdigmaten som får mye av skylden, men også det at dyrene i større grad spiser kraftfor fremfor gress nevnes hyppig. Omega 6 beskyldes ofte for å være betennelsesfremmende, mens omega 3 sies å være betennelses dempende. Denne inflammasjonseffekten er nok litt  omdiskutert, særlig for friske mennesker. Men hvis det er sånn at omega 3 og omega 6 kjemper om den samme plassen i celleveggen så er det jo ikke helt ulogisk at noe omega 6 må vike hvis omega 3 skal få mer plass. 

Hvor langt ned i kostholds detaljene skal man egentlig gå selv om man har lupus? Det finnes jo  ingen spesielt anbefalt diett. Det nærmeste jeg egentlig har kommet er at legen anbefaler meg et hjertevennlig kosthold. For min egen del tenker jeg at detaljfokuset ikke må bli altfor stort og rigid. Man må ikke gjøre det så vanskelig for seg selv at man til slutt mister motet og gir blaffen. Men når mus med lupus har god effekt av å spise en mer omega 3-rik diett, så tenker jeg at det er en fin ting å ha det i bakhodet i de hverdagslige matvalgene.  Å velge olivenolje fremfor solsikke- og maisolje for eksempel. Drysse noen valnøtter og linfrø på frokosten. Eller å ta en skje med tran, det må vel være noe av det aller enkleste jeg kan gjøre. 

Kilder: 
https://www.lhl.no/gardermoen/hjerteloftet/nyhetsbrev/vi-bor-oke-inntaket-omega-3-fettsyrer/​
https://www.lupus.org/news/study-shows-omega3-fatty-acid-supplementation-linked-to-reduced-inflammation-and-flaring-in
https://forskning.no/immunforsvaret/forskere-vil-finne-ut-om-krillolje-kan-hjelpe-mot-autoimmun-sykdom/1230243
https://bramat.no/kosthold/naeringsstoffer/821-forholdet-mellom-omega-3-og-omega-6?highlight=WyJlcmlrIiwiYXJuZXNlbiIsImVyaWsgYXJuZXNlbiJd​
www.smorjesus.no/omega-3-omega-6-balanse/
https://forskning.no/overvekt-partner-mat-og-helse/blir-fetere-av-plantefett/718766
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6269634/

Det var en annen type hodepine og kvalme som preget kroppen da pillealarmen ringte i dag morges. Frøken Lupus var rett og slett litt fyllesyk etter en litt fuktig kveld hos naboen.
Fyllesyk er det ganske lenge siden jeg har vært og jeg kan ikke påstå at det er noe jeg har savnet. Selv om legene har sagt at det er lov med litt vin til maten, så har det vært et  naturlig valg og stortsett holde seg til de alkoholfrie alternativene. Nyrene mine er jo tross alt påvirket og jeg går på en del medisiner.  I går derimot gikk denne forsiktigheten med alkohol tydeligvis rett ut av vinduet. Og da jeg løsrev meg fra karaokemaskinen i 3 tiden,  innså jeg at planen med å komme seg hjem i litt grei tid også feilet ganske grovt.  

Når det gjelder lupus og alkohol så er det kombinasjonen med medisinene som står øverst på bekymringslista. Både ved bruk av kortison og Imurel så rådes man til være forsiktig med alkohol, for å unngå skader på leveren. I tillegg kan alkohol frigjøre stresshormoner og miljøet i magen er ikke så begeistret for alkohol. At alkohol ikke er bra for oss er jo ikke noe nytt, men samtidig så er alkohol også envasodilator. Det vil si at det den får blodårene til å åpne seg og slappe av slik at blodet strømmer friere gjennom. I moderate mengder gir det en liten beskyttelse mot slag og hjerteinfarkt.  

 Min "poison of choice" er vin. Særlig bobler. Lyden av korken som sprettes og bobler som bruser i glasset har lenge vært knyttet til jentekvelder, feiring, og god stemning. Livet skal jo tross alt leves og nytes også. God rødvin til høstens viltmiddag, dele en flaske hvitvin med en venninne mens man løser verdensproblemer. Dette skal det også finnes plass til blant alle de nye vanene og rutinene. Så tar jeg med meg lærepengen fra i går om at jeg ikke tåler alkohol så godt lenger. Noterer meg i margen at magen helst vil få pillene servert sammen med mat dagen derpå. Å legge seg til å sove igjen med kun piller i magen var virkelig ingen god ide. Men med litt mat, en sykkeltur og frisk luft så ble ikke formen så ille utover dagen allikevel.  

​

Kilder:
https://lupuscorner.com/alcohol-impacts-on-the-body-risks-with-lupus/
​https://bindevevssykdommer.no/kosthold/

Det er kommet et skarpere drag i luften i det kalenderen gled over i august. Fuktigheten i gresset kjennes kjøligere mellom tærne idet jeg rusler over gresset mot søppelkassen. Synet av de små grønne tomatene som sakte men sikkert har tatt farge fra sola har bragt frem et smil gjennom hele sommeren. Det rykker i munnvikene i dag også. Det er noe trivelig og helsebringende over å vanne, luke og stelle med bedet. Følge opp de bittesmå frøene som ble sluppet ned i jorda i våres og som nå er voksne grønne planter. Agurk, salat, tomat og urter som er klare for tallerkenen. Paprika og chili som er rett rundt hjørnet. Halloween gresskarene må få et par måneder til. Eneste motvillig beboeren i bedet er flaskegresskaret som dessverre ikke ser ut til å få hunnblomster som kan vokse seg til. 
 
Man føler seg litt friskere og skuldrene senkes automatisk litt med en gang man rusler ut på plenen med bare tær og plukker seg en tallerken med grønt. Særlig når matlysten ikke er så stor og ingenting egentlig frister. Appetitten er en humørsyk følgesvenn i disse dager, og når den forsvinner helt er det så fort gjort å droppe de gode valgene. Som i dag, når matlysten er helt fraværende og den ugne følelsen aldri slipper helt taket. Når bollen med fredagens potetgull rester begynner å se ut som et helt greit middags alternativ, da hjelper det å ha et bed som bugner over med salat som må spises opp før det er for sent. Det gjør det litt enklere å velge smart. Utrolig hvor mye glede, velvære og helse man kan hente ut av et enkelt bed.  

Kombutcha scobyene surkler glade og fornøyde på Norges glass, mens surdeigen har begynt å se litt furten ut i kjøleskapet. Jeg gjør et siste forsøk på på å muntre den opp med et opphold på kjøkkenbenken, men er redd den snart må gjøre sin siste reis i søppelbøtta. På ovnen står en kjele med kraftbein og godgjør seg for blikraft og jeg har akkurat blitt ferdig med et nytt forsøk på å lagekimchi. ​ Forrige gang fikk jeg det ikke helt til og ble rett og slett litt dårlig når jeg smakte på den. Men i kveld er jeg bevæpnet med en bok om fermentering og denne gangen ser det mer riktig ut. Det hadde jo vært fint om jeg unngikk å forgifte meg selv i forsøket siden jeg går på immundempende medisin denne gangen.  
​
Når det surkler, bobler og brygger i kjøkkenet er det tarmfloraen jeg forsøker stimulere og blidgjøre. Mesteparten av immunsystemet finnes i tarmen og sammensetningen av bakteriene i tarmfloraen påvirker helsen.  En studie sammenlignet lupus pasienter med friske og fant at lupus pasientene generelt hadde mer lekk tarm og færre typer bakterier i tarmen. En type bakterier derimot, Ruminococcus gnavus, hadde de 5 ganger så mange av. Denne bakterien var spesielt fremtredene i de som hadde oppbluss og nyresykdom. Samme studie oppdaget at antistoffene som angriper eget DNA også angriper denne bakterien. Teorien er at antistoffene som skal angripe disse bakteriene lekker gjennom tarmveggen og videre ut i kroppen hvor det trigger en immunreaksjon. Denne samme bakterien linkes visstnok også til oppbluss i andre autoimmune sykdommer som for eksempel Chrohns. 
 
Det er med dette i bakhodet jeg prøver å skape litt mer liv i kjøkkenet og fokusere på mat som gjør tarmen glad. Naturlig fermentert mat skal nemlig være bra for tarmfloraen. Kjøttbeina som skal bli kraft er det ikke så mye liv i, men tanken bak kraften er at gelatinen som trekkes ut fra beina smører tarmen og gjør den litt mindre "lekk". Og en aldri så liten gladnyhet for undertegnede, mørk sjokolade faller visst også i kategorien fermentert. Nå er jeg verken lege, ernæringsfysiolog så dette er kun basert på magefølelse, men jeg er ganske sikker på at den mørke sjokoladen jeg sprinkler på kveldens dessert er bare helsebringende. 


Kilder:
Enders, G. (2018). Sjarmen med tarmen. Cappelen Dam 
Hexeberg, S. & Hexeberg, E.  (2019). Nytt blikk på Autoimmun sykdom - Bruk mat som medisin. Cappelen Damm​
https://www.lupusresearch.org/bacteria-gut-may-cause-lupus-shows-study-supported-lupus-research-alliance/ 
https://www.lupus.org/news/the-gutlupus-link-how-gut-bacteria-may-impact-disease-development-and-activity
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6901743/
https://www.the-rheumatologist.org/article/to-understand-lupus-study-the-gut/
https://www.pnas.org/content/116/26/12672
https://ard.bmj.com/content/78/7/947
​

Det å gå over til glutenfritt kosthold er noe som for min del er selvvalgt. Jeg har aldri tatt noen test for cøliaki eller lignende som tilsier at jeg skal trenge å spise glutenfritt og revmatalogen syntes ikke jeg trenger å spise glutenfritt.  Grunnen til at jeg valgte gå over til glutenfritt, var etter jeg leste boken om «Nytt blikk på autoimmune sykdommer»  I boken beskrives det hvordan gluten kan ha en betennelses triggende effekt på slimhinnene i tarmen som gjør at denne blir «lekk» og at dette kan være en medvirkende årsak til autoimmunitet. ​En norsk studie ved Universitetet i Oslo fant de at samme type immuncellene som driver sykdommen i Cøliaki også finnes i høyt antall hos personer med andre autoimmune sykdommer, inkludert lupus. Friske personer hadde ikke så mange av disse cellene som kalles T-celler og som skiller mellom det som er farlig og ufarlig. Studien sier ikke at gluten er involvert i andre sykdommer enn cøliaki og dette med "lekk tarm" og autoimmunitet virker det være en del uenighet om. Men dette kombinert med at jeg har en lillebror som ble frisk når han kuttet ut gluten, så var det kort vei til å prøve et glutenfritt kosthold.  

Å bytte ut brødskivene til lunsj med salat, suppe eller glutenfritt knekkebrød ble raskt en vane. Og med glutenfrie rundstykker eller glutenfritt surdeigsbrød så savner jeg egentlig ikke noe. I tillegg finnes det massevis av glutenfrie alternativer, dog som regel en del dyrere. Fordøyelsen virker bedre, og jeg mistenker at noen av kiloene som forsvant kan tilskrives den glutenfrie tilværelsen. Noen mener at grunnen til at dette skjer er fordi når man kutter uten gluten, forsvinner også en del av de tarmbakteriene som lever av og på gluten, og at denne endringen av tarmfloraen fører til økt forbrenning. En dansk studie  fant i hvertfall ut at tarmfloraen tilpasset og endret seg når man gikk over til en lav/glutenfri diett. Men dette er som mye annet også omdiskutert. Uavhengig av hva som til slutt er fasiten, glutenfritt kosthold ser ut til å ha gjort kroppen min veldig godt så jeg tenker fortsette med det.

Kilder:
Hexeberg, S. & Hexeberg, E.  (2019). Nytt blikk på Autoimmun sykdom - Bruk mat som medisin. Cappelen Damm
https://nhi.no/forskning-og-intervju/lekk-tarm/
https://fedon.no/temaartikler/lekk-tarm/
https://funksjonellmedisin.no/2017/09/hva-er-lekk-tarm/
https://www.nature.com/articles/s41467-018-07019-x
https://forskning.no/celler-immunforsvaret-partner/cellene-som-er-sentrale-for-coliaki-koblet-til-andre-autoimmune-sykdommer/1335291