39 runder rundt solen

Der desember kjennetegnes av overflod og selskapeligheter er januar måneden for smalhans og hverdag. Og når kruttlukten har lagt seg og fyrverkeri restene har funnet veien til søppelbøtta, er det igjen tid for bursdagen min.  I år er det 39 lys som brenner på kaken. Visstnok var det grekerne som startet tradisjonen med lys på kaken, for å hedre månegudinnen Artemis. Artemis var gudinnen for jakt, ville dyr, planter, månen og ikke minst fødsel. Den runde formen på bursdagskaken og lysene skulle symbolisere månen, mens røyken som dannes når de blåses ut skulle frakte ønsket opp til himmelen. 39 lys tar mye plass på en kake, men hva gjør man ikke for å få et ønske oppfylt? 39 år kjennes helt greit. Merkelig nok føltes det verre å bli 29. Da jeg ble 29 føltes det som det var så mye som burde være på plass før jeg ble 30. At det var så mange hakk igjen på målestokken. Når jeg nå 10 år senere blir 39, frykter jeg ikke å bli 40. På en måte gleder jeg meg, for hvis alt går som jeg håper på vil 40-årsdagen bli tilbragt høygravid eller i ammetåke. Så en kakeskikk som hedrer en fødselsgudinne føles helt rett. 

Det ligger med andre ord ingen melankoli over bursdagen, heller ingen påtatt beskjedenhet om at jeg ikke trenger å feire den. For i år jeg vil feire meg selv på bursdagen min! Legge vekk alt jeg ikke har fått til og feire det jeg har lykkes med. Med lys på kaken, deilig middag og overdreven optimisme om alt det gode som venter på den neste runden rundt solen. For det er jo virkelig all grunn til å feire en fødselsdag. Det at vi i det hele tatt ble født fortjener å feires som det mirakelet det faktisk er.  Av alle millionene med celler var det vi som svømte raskest. I det vi traff egget vant vi det viktigste racet vi noen gang kunne vinne. Alle andre innbilte rotterace og målestokker vi sammenligner oss med blir småtteri i forhold. Vi var allerede vinnere før vi i det hele tatt var i stand til å tenke en bevisst tanke om hva en «vinner» er. Tenk alle tilfeldighetene som skulle klaffe for at vi skulle kunne sitte her i verden med et bankende hjerte og et tenkende hode.

Når hodet fylles av denne erkjennelsen blekner liksom de innbilte boksene og kravene du bør ha tikket av innen 30, 40, 50 osv. Da fylles hodet i stedet av en enorm takknemlighet over at alle brikkene falt på plass på en slik måte at akkurat jeg, kunne være i live akkurat nå. Det er sånne tanker som man kan bli litt svimmel og ør av når man blir værende i de litt for lenge. Tanker som gjør at man får lyst å gripe tak i det livet har å by på med begge hender, og ikke fokusere på det som ikke befinner seg på menyen for øyeblikket. Ok, jeg vet det begynner å høres ut som jeg har røyket sokkene min eller sniffet fermentert mugg. Men, det må være lov når man har bursdag. Hipp hurra for meg!!!