Å skrive som terapi

Det å formulere noe av det jeg føler og tenker skriftlig har fungert som en form for terapi. Å forsøke se det hele utenfra, som om det var en scene fra noen andres liv. Ved å beskrive miljøet eller følelsen fra fortellerperspektivet får jeg på en måte sett og bearbeidet det fra et annet ståsted. Følelser eller tanker som jeg skammer meg over slipper friere til og blir litt mindre skumle på denne måten. I ukene rett etter diagnosen ble det mange slike små historier og scener som fikk komme til liv for en liten stund. Noen ganger i form av dikt. Noen blir slettet, noen får leve videre på hardisken. Hvorvidt de eksisterer lenger er heller ikke viktig. Det viktigste var de forløsende øyeblikkene hvor ordene fikk flomme fritt og uhemmet. 

Å sette ord på egne tanker ved å skrive dem ned eller si dem ut høyt gjør det enklere å se dem objektivt. Negative tankespiraler er lettere å fange opp og avslutte når man ser ordene skrevet ned eller hører seg selv si dem. Den indre kritikeren får litt mindre makt når ordene tvinges frem i lyset, fremfor å få surre uimotsagt i bakgrunnen. Noen ganger ender det opp med at jeg må le høyt når jeg ser/hører hvor tåpelige de er.  Andre ganger orker jeg ikke lese gjennom etterpå. Da trykker jeg bare slett eller brenner arket. Men bare det å ha fått det ut fra hodet gjør det lettere, minsker trykket. At å skrive som terapi fungerer vises ved flere av livets vanskeligere sider, som kronisk smerte, skilsmisse eller  behandling av rusproblemer. 

Som regel skriver jeg digitalt. Det er enkelt å viske ut, omformulere eller slette. Pluss at det går mye raskere. Det ligger på en måte en retrett mulighet i å skrive et digitalt dokument. Men ved nattbordet ligger en fin linjert bok, innbundet i blått imitert skinn. En orange strikk ligger akkurat passe hemmelighetsfullt rundt. Som en fin kontrast mot det blå. Tanken var å bruke den som dagbok eller til personlige skriblerier, men jeg synes det er vanskelig å bryte den første siden. Å skrive for hånd på papir gir en egen følelse, mer personlig og nært. Håndskrevne brev og kort sender man jo nesten ikke lenger, men desto finere er de å få. Ord på papir fanger følelser på en annen måte. Tenk hvor mye mer dramatisk det er å brenne et brev enn å slette en e-post. Derfor føles det som det bør stå noe viktig eller fint på den første siden i en blank, uskrevet bok. Den første siden i den blå boken har stått blank lenge, men i dag bryter jeg den med et dikt jeg skrev 10 dager etter jeg ble syk.  Så er den første blanke siden endelig brutt. 


Kilde:
www.psychologytoday.com/us/blog/psychiatry-history/202011/how-expressive-writing-works
https://www.psychologytoday.com/us/blog/write-yourself-well/201208/expressive-writing
https://psykologtidsskriftet.no/fra-praksis/2017/09/skrive-livet
https://axialspondyloarthritis.net/living/journaling
www.sciencedaily.com/releases/2017/05/170508162304.htm