Jeg gråter mer enn jeg liker å innrømme. De kommer i dype, kraftige bølger disse mørke tankene. Om det er en bivirkning fra kortisonen eller en slags sorgreaksjon vet jeg ikke. I dag trappet jeg ned kortisondosen en nytt trinn og jeg føler meg skikkelig uggen. Huden i ansiktet får et spesielt gulaktig skjær og håret ser dødt ut. Jeg klarte ikke være på jobb mange timene før jeg måtte hjem igjen. Orker ikke tanken på mat, orker ikke noen ting, vil bare sove. Men de mørke tankene holder meg våken og jeg blir liggende å hulke og gråte på sofaen. Forsøker å strikke litt, mens jeg hulker og gråter. Setter på en vaskemaskin mens jeg hulker og gråter høyt for meg selv. Når jeg møter mitt eget speilbilde hulker jeg enda høyere over hvordan jeg ser ut, og selv om jeg føler meg som en idiot som går rundt og gråter høylytt for seg selv, så klarer jeg ikke stoppe. 

Det er en utømmelig kilde av triste tanker som spinnes om og om igjen. I en spesielt dramatisk tankeloop kaster jeg meg på sengen. Ganske tetralsk, men jeg klarer ikke la være å trykke på alle knappene jeg vet gjør vondt. Velter meg i selvmedlidenhet mens tårene fortsetter å trille. Putetrekket rekker bli grisete av mascara før det til slutt stopper opp.

Litt senere samme dag skal jeg få noe av forklaringen når jeg ser i kalenderen at "Tante Rød" kommer til å melde sin ankomst i morgen. Å trappe ned prednisolon i kombinasjon med pms er med andre ord ingen høydare.. 
 

Siden kortisondosen ble doblet har jeg googlet bivirkninger av prednisolon som en gal. Måneansikt, og vektøkning er det som dukker opp hyppigst. Eller cushing syndrome som det også kalles. I tillegg nevnes skjeggvekst, humørsvingninger, depresjon og diabetes. Som singel kvinne i slutten av 30-årene må jeg helt ærlig innrømme at jeg ser ikke særlig lyst på å forvandles til en litt tykk skjeggete, «hamster»  med benskjørhet, humørsvingninger, depresjon og diabetes. 
Forfengelig, jeg vet, og som legen påpekte: «Nå skal du først og fremst konsentrere deg om å bli frisk». 
Og at jeg antageligvis kommer til å merke at utseende forandres litt. Når jeg i tillegg fikk beskjed om å være forsiktig med sukker for å ikke spise på meg diabetes og forsøke ikke legge på meg alt for mye høres det ikke helt lovende ut hva jeg har i vente. Hvor mye bivirkninger man opplever avhenger av hvor stor dose man går på og over hvor lang tid, men hva som regnes som høy dose og lang tid var ikke like lett å finne ut av. 

Så, kan jeg gjøre noe for å prøve unngå dette spurte jeg google. Og som du spør får du svar: 

1. Redusere inntak av salt/sodium: Kortisonen tuller med vann og saltbalansen og gjør at kroppen holder på mer vann og salt. Dette er en del av vektøkningen og kan også gi høyere blodtrykk. Jeg skal derfor lage mat mest mulig fra grunnen av og kutte ut mest mulig halvfabrikata. Supper for eksempel er lett mat som kan lages fra bunn uten salt og i stedet bruke mer krydder, hvitløk, chilli, ingefær osv for å gi smak. 
2. Begrense sukker inntaket. Dette var jo revmatalogen veldig tydelig på også. Kortison øker blodsukkernivået og i værste fall kan man utvikle diabetes. For en sukkersnok som meg selv er dette veldig dårlig nytt, men jeg har vel strengt tatt ikke vondt av å spise mindre søtt..   
3. Få nok kalsium og kalium  For å motvirke tap av benmasse bør man sikre at man får i seg nok kalsium. Det har jeg jo også allerede fått på resept av legen. Jeg leste et sted at kalium skulle man være litt forsiktig med ved nyresykdom, men jeg har ikke fått beskjed om å spise nyrevennlig diett så foreløpig tenker jeg at dette sikkert er lurt. Banan til frokosten for eksempel? 
4. Ha kontroll på hvor mye du har spist– er du egentlig sulten? Kortison øker sultfølelsen og man spiser mer enn man trenger.  Hvis jeg vet at jeg har spist mer enn nok i løpet av dagen så får jeg prøve å legge meg sulten når kveldshungeren setter inn. 
5. Spise mat med volum  Rett og slett fylle opp hullet i magen med mager mat med volum som gir metthetsfølelse. Salat for eksempel. 
6. Unngå stress og få nok søvn  Kortison er et stress hormon som setter kroppen i «fight or flight» modus og dette hormonet fører også til at man lagrer mer fett. Mangel på søvn skaper mer stress. 
7. Trene på riktig intensitet henger litt sammen med tipset over. Beinharde økter stresser kroppen, på kortison er kroppen allerede i stressmodus. Fokusere på lange rolige økter i stedet. Dette var det noen som skrev i et forum på kvinneguiden og det hørtes bare veldig smart ut.