Du grønne glitrende

Det har begynt å danne seg svettedråper på ryggen. Lua sklir ned i øynene, mens sagbladet svinger i alle andre retninger enn rett frem. Jeg står på trelasten på Obs bygg med et halvveis innpakket juletre mellom beina. Angrer på at jeg så skiltet om å skjære vekk 2 cm av stammen før treet settes i vann. Innpakningen har begynt å rakne oppover, og treet er halvveis utpakket igjen. Den hjelpsomme mannen som hjalp meg dra treet gjennom trommelen er borte. Jeg dytter lua opp igjen og åpner dynejakken. Ser irritert ned på stammen som nå er dekorert med 15 ulike linjer fra sagen og jeg er ikke i nærheten av å komme gjennom. Feminist eller ei, noen ganger skulle jeg bare ønske jeg hadde en mann som bare kunne fikse disse greiene. Jeg gir opp sagen og løfter treet bort til trommelen igjen. Får skubbet det gjennom og pakket det inn igjen på nytt før jeg får sjonglert det på skrå gjennom bilen. 

Vel hjemme igjen er det bare å finne frem tursagen og gi seg i kast med stammen igjen. Omsider kommer jeg gjennom og kan endelig plassere treet i juletreet foten.  Klipp for klipp folder treet seg ut fra kokongen, men.. det er jo skeivt? Et skritt tilbake avslører at treet står så skeivt at det ser ut som det tipper over snart. Etter 1 velt, 2 nye runder med sagen og 4 forsøk på å plassere foten smartere står treet fortsatt skeivt. Det er sagflis, kvae og barnåler overalt, men nå står det der ferdigpyntet med lys og fine kuler. Med den skakkjørte siden skjult inn mot veggen, i tilfelle det skulle tipper over.  

Det er jo egentlig litt med jula som det er med juletreet. Noen ganger må man rett og slett bare  støtte seg til veggen for å klare komme seg gjennom. Julen skal liksom fylles med lys, glede og varme, men noen ganger er man for skakkjørt til å romme alt som forventes. Jeg kjente på det i fjor. Den voldsomme kontrasten mellom alt det gode, glade jeg så rundt meg, og den mørke bitre skyen jeg følte hang over meg. En ting som er sikkert er at julen i år vil bli mye bedre og lettere! Og like sikkert er det at noen nå går sin tøffeste jul i møte.  Noen vil gå julen i møte med livet snudd på hodet av sykdom, skilsmisse, sorg og tap. Tap av familie, tap av helse eller kanskje aller verst, tap av mening. Til deg som jeg vet akkurat nå sitter med hendene fulle av nye medisiner og blodprøvesvar, neste jul blir bedre!