En liten kremtabbe

Lukten av plommechuhtney er i ferd med å sive ut i leiligheten. I morgen er det lillejulaften og tradisjon tro er det ostefat som gjelder i vår familie. Da er det godt med litt plommechutney. Mens chutneyen småkoker og godgjør seg sitter jeg med en tallerken juledag i fanget og googler. Jeg forsøker å google frem interaksjoner med medisinene jeg går på og Diclofenac, en tube smertelindrende gel jeg smurte på tidligere i dag. Et litt klønete fall i klatreveggen i går resulterte nemlig i en forstuet og svært smertefull fot. Så etter at det føltes som jeg skulle besvime etter å ha belastet foten i dusjen i dag tidlig, har jeg tilbragt mesteparten av dagen på sofaen med foten hevet. Tanken på smertestillende krem hørtes svært forlokkende ut og et raskt søk på apoteket ga to alternativer: voltarol og diclofenac diethylamine teva. Voltarol er litt for likt voltaren i navnet og svisj så satt jeg med tuben som het diclofenac diethylamine teva og smørte inn den hovne foten. 

Om det er kremen som funket eller naturens gang vites ikke men i løpet av ettermiddagen ble jo foten litt bedre. Men da jeg i kveld lurte på om jeg skulle smøre på litt til, begynte en liten bjelle å ringe svakt i bakhodet. Diclofenac høres liksom ut som et ord jeg har hørt før, og stefaren min kalte det jo en NSAID. NSAID står for Non-steroid-anti-inflamatory-drug. Det er betennelsesdempende medisiner som fungerer litt på samme måte som kortison, bare med ikke fullt så mye bivirkninger. NSAID medisiner kan være  reseptfri som for eksempel ibuprofen (Ibux), mens andre må man ha resept på for eksempel Voltaren.  Ibux skal jeg jo ikke bruke som smertestillende, og voltaren var den potensielle synderen når nyreverdiene mine sank da jeg ble diagnostisert. Så når et lite google søk til viser at det er er Diclofenac som er virkestoffet i Voltaren innser jeg at jeg kanskje har vært litt rask på labben når jeg smørte inn foten med smertestillende krem.

Selv om noen lupus pasienter bruker NSAID medisiner til å dempe symptomer og som smertelindring, så skal man visst helst ikke bruke disse når man har lupus nefritt og det trengte jeg tydeligvis en liten påminnelse om. Det føles unektelig litt dumt at jeg ikke sjekket det bedre før jeg smørte på, men det er forhåpentligvis begrenset med skade en litt klatt med gel kan gjøre. Så får jeg kanskje gjøre det jeg burde ha gjort i utgangspunktet i morgen. Ringe revmatalogen og høre.