Skjebnen ville ha det til at dagen før jeg fikk telefon fra legen om at jeg var syk, var jeg hos gynekologen for å søke om assistert befruktning som enslig. Med 3 mislykkede inseminasjons forsøk bak meg og alder tatt i betraktning var det på tide å begynne vurdere ivf.
I kjølevannet av diganosen har denne søknaden om assistert befruktning havnet litt på siden, inntil jeg i dag fikk et brev fra Rikshospitalets Fertilitetsklinikk. Avslag på henvisning. "Jeg beklager at vi ikke kan ta stilling til søknaden på grunn av manglende opplysninger." Teksten får meg til å frese høyt. "MANGLENDE opplysninger?" Jeg kaster meg over telefonen og fyrer avgårde et spørsmål til legekontoret om manglende blodprøvesvar på søknaden. Kort tid etter dukker det opp et innkommende anrop fra gynekologens kontor. Jeg overmannes brått av et voldsomt sinne. All frustrasjonen og skuffelsene jeg har kjent på den siste tiden er nå i ferd med i å samle seg opp for å få fritt utløp i akkurat denne telefonsamtalen. Jeg er klar til å bite av han hode og gi han en verbal overhaling han sent vil glemme. I det jeg svarer telefonen klarer jeg heldigvis å trekke pusten og besinne meg ned fra vilt raseri til mild irritasjon. Det viser seg at det må ha skjedd en misforståelse rundt manglende prøvesvarene, men i tråd med den nye bioteknologi loven har det skjedd noen endringer på nyåret om hva som skal følge med søknaden. Egentlig passer det bra at vi sender inn søknaden på nytt for da får vi oppdatert den med diagnosen og utfordringene knyttet til den fra start. Jeg er litt lettet igjen i det jeg legger på. Lettelsen skal vise seg å ikke vare særlig lenge da jeg får en ny telefon et par timer senere. Gynekologen har hatt en samtale med Rikshospitalet og ringer for å forberede meg på at det er ganske stor sannsynlighet for at søknaden min ikke vil bli godkjent, pga den nyoppståtte sykdommen og alder. Men jeg kan sende en søknad hvis jeg vil. Jeg får formulert at jeg ønsker å sende en søknad, men kjenner at nå begynner det bli nok. Det aner meg hvordan 2021 blir.. |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|