En hyggelig bivirkning av dele åpent om forsøket på å bli solomamma, er å oppdage andre som er i samme situasjon. Noen er i tenkeboksen og andre ligger litt foran i prosessen. Som i dag når det tikker inn et bilde av en fersk og nydelig verdensborger som er et resultat av akkurat den samme prosessen jeg snart skal gjennom. Det er rørende å få et innblikk i akkurat dette øyeblikket. Og så motiverende å se motbeviset på den negative statistikken. At noen også lykkes.
Det kreves en landsby for å oppdra et barn, sies det jo. På en måte blir man kanskje mer bevisst på å skape denne landsbyen når man gjør dette på egen hånd. |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|