Når jeg våkner dag 3 er jeg egentlig ikke sulten, men litt uvel og supertrøtt. Siden jeg har et morgenmøte på teams er det lett å bare starte med kaffe og tiden frem til frokost kl 10:00 går fort. Dag 3 så er det meny skifte, og idag er det grønn smoothie bowl til frokost. Igjen, jeg får meg ikke til å kaste eller legge vekk den lille tuppen med avokado og banan som blir til overs etter jeg har veid opp, men siden det bli litt mindre mango må jo det være greit, kan jo ikke være helt rigid. Har funnet ut at bollen fra dag 1 får porsjonen til å se litt større ut, så jeg finner frem denne igjen i dag. Er litt skeptisk til grønne smoothier, for synes noen av de smaker litt vel grønt, men denne er faktisk så god at jeg kunne tenke meg å lage den igjen utenom også. Bollen blir så alt for fort tom og selv om den metter, føler jeg meg langt fra mett nok.
Formiddagen går forholdsvis greit med nok farris og te. Men når klokka blir halv 2 og det fortsatt er noen timer til middag kommer en ny sultbølgetopp. I hodet begynner jeg å planlegge i detalj hva jeg skal spise til frokost på lørdag. Akkurat da er det gått å ha noen rutine oppgaver på jobb som jeg bare kan trykke meg gjennom uten å måtte tenke for mye. Til middag i dag er det gulrotsuppe. Det er en ganske stor porsjon som metter en stund, mens jeg gir meg i gang med å bake kakebunner til lørdagens selskap. Kakebunnrøre er ikke så fryktelig spennende å smake på, så jeg klarer å styre meg for slikkepottene. Men å hakke opp sjokoladebiter uten å smake en eneste bit? Det er det nok første gang jeg har gjort. Blir helt imponert av meg selv! All matlukten som fyller kjøkkenet etter middag og bakingen hjelper bittelittegrann på sulten, pluss at bakingen gir meg noe annet å tenke på. Men hver gang jeg åpner kjøleskapet vandrer blikket lengselsfullt. Etterhvert smyger jeg meg opp i sofaen. Det knurrer og romler i magen. Jeg er sulten, trøtt, og har en begynnende hodepine. Kan ikke si jeg har merket noe mer til den den voldsomme energien og det sylskarpe fokuset som andre sier de opplever. Akkurat nå føler jeg meg bare daff og slapp, har mest lyst å legge meg og sove til frokost. Snart i mål! |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|