Frokosten jeg har lengtet til smaker helt nydelig. Til og med kaffen smaker bedre enn vanlig, selv om jeg har drukket kaffe hele uka. Så med magen full av deilig frokost er fasten et tilbakelagt kapittel.
Det har egentlig gått greiere enn jeg fryktet på forhånd. Det at jeg i utgangspunktet er nødt til å holde meg mer i ro pga foten gjorde det nok litt lettere, pluss at det var ikke en spesielt travel uke på jobb. Å måtte jobbe på hjemmekontor pga foten var både fordel og en ulempe. Ulempe at mat er så lett tilgjengelig, fordel at det var lettere å tilberede og veie opp maten når jeg skulle ha den. Det var nemlig mye glede i å gjøre klar frokosten og kjenne luktene og vite at man snart skulle spise. Å følge opplegget samtidig jeg hadde mensen synes jeg funket helt fint. Opplevde ikke at jeg fikk noen flere plager ved å følge denne fastedietten samtidig. Hadde håpet at fordøyelsen skulle få litt hjelp på veien av dette, men ble verken mer eller mindre forstoppet. Hadde egentlig forventet mer hodepine, men har ikke hatt noe særlig av dette. Det henger kanskje sammen med det veldige rolige tempoet jeg har hatt disse dagene. Har fått i meg veldig mye mer vann og væske enn jeg pleier, og det er jo en forbedring som kanskje ikke er så dumt. Det blir mye tanker rundt mat og det å spise. Det med å veie opp maten for å begrense mengden gjør at man fort drar noen uheldige sammenligninger med hva man spiser til vanlig, så hvis man allerede har et anstrengt forhold til mat skjønner jeg at man anbefales å styre unna et sånt opplegg. Mer positive tanker man gjør seg er at man blir veldig takknemlig for tilgangen man har på god mat og at det er selvvalgt og midlertidig man skal gå sulten. Det er også fint å erfare at det faktisk ikke er helt krise å gå sulten en liten stund og at man klarer stagge kvelds-snokingen i skuffer og skap. Med kun 2 måltider per dag, så merker jeg hvor mye småspising jeg egentlig driver med. Om jeg er blitt bevisst nok til å kutte det ut når jeg går tilbake til normalen? Tja, litt usikker for sant å si gleder jeg meg veldig til å kunne ta meg noe godt til kaffen hvis jeg har lyst på eller maule noen skiver gulost hvis jeg føler for det. Men det er deilig å oppleve at jeg ikke er helt slave av egne lyster. Resultatet av disse 4 dagene vet jeg jo egentlig ikke. Jeg har jo lite symptomer og plager fra lupusen fra før, så det er ingen synlige sammenligninger jeg kan gjøre. Vekt og midjemål synes jeg ikke blir hensiktsmessig å sammenligne siden dette uansett vil gå opp igjen når når jeg spiser som normalt. Så det hele bunner jo egentlig i tiltroen på studiene som finner helsefordeler ved faste og fasteimiterende diett. Det er en deilig tanke at kroppen nå kanskje har fått ryddet vekk noen av cellene som ikke fungerer så godt. Kommer jeg til å gjøre det igjen? Ja, det kommer jeg nok til å gjøre. |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|