Fra frø til Jord, til bord

Det er kommet et skarpere drag i luften i det kalenderen gled over i august. Fuktigheten i gresset kjennes kjøligere mellom tærne idet jeg rusler over gresset mot søppelkassen. Synet av de små grønne tomatene som sakte men sikkert har tatt farge fra sola har bragt frem et smil gjennom hele sommeren. Det rykker i munnvikene i dag også. Det er noe trivelig og helsebringende over å vanne, luke og stelle med bedet. Følge opp de bittesmå frøene som ble sluppet ned i jorda i våres og som nå er voksne grønne planter. Agurk, salat, tomat og urter som er klare for tallerkenen. Paprika og chili som er rett rundt hjørnet. Halloween gresskarene må få et par måneder til. Eneste motvillig beboeren i bedet er flaskegresskaret som dessverre ikke ser ut til å få hunnblomster som kan vokse seg til. 
 
Man føler seg litt friskere og skuldrene senkes automatisk litt med en gang man rusler ut på plenen med bare tær og plukker seg en tallerken med grønt. Særlig når matlysten ikke er så stor og ingenting egentlig frister. Appetitten er en humørsyk følgesvenn i disse dager, og når den forsvinner helt er det så fort gjort å droppe de gode valgene. Som i dag, når matlysten er helt fraværende og den ugne følelsen aldri slipper helt taket. Når bollen med fredagens potetgull rester begynner å se ut som et helt greit middags alternativ, da hjelper det å ha et bed som bugner over med salat som må spises opp før det er for sent. Det gjør det litt enklere å velge smart. Utrolig hvor mye glede, velvære og helse man kan hente ut av et enkelt bed.