Googlemaraton

Det at jeg ble syk har preget julen for hele familien, og jeg har nok ikke akkurat vært noen fryd å være sammen med. Humøret har svingt som en pendel mellom optimisme og pågangsmot, og bunnløs håpløshet. Med bekymrede øyne har de forsøkt å muntre meg opp og sjekke at jeg har det bra og prøvd å avverge noe av den intense googlingen. Til liten nytte. Legene har advart meg meg mot å google for mye, men jeg klarer ikke la være. Det er virkelig en jackpot av en diagnose jeg har fått. Hvis jeg skal tro google burde den nesten hete "Murphy´s"i stedet for Lupus, for det ser jo ut som alt som kan gå galt vil gå galt.. 

Til frokost, til kvelds, på sofaen, i bilen, under dyna, på norsk, engelsk og til alle døgnets tider - jeg googler. Jeg googler antistoffer, prøveresultatene mine, medisinene jeg har fått, doseringene, ukjente ord fra journalen, det googles over en lav sko. Jeg har googlet meg frem til Nasjonal fagprosedyre for SLE og sammenligner medisinene og doseringene jeg har fått mot denne. Prøver å danne meg et bilde av hvor i det uoversiktlige lupus landskapet jeg befinner meg. Jeg roter meg inn i medisinske artikler og tabeller jeg ikke skjønner et ord av. Jeg leste et sted at det er lurt å sette seg litt inn i sykdommen, men jeg tror jeg er i ferd med å ta det for langt. I et øyeblikks galskap lurer jeg på om jeg kanskje burde begynne å studere medisin. 

​