Det har tikket inn noen snapper i en venninnegruppe. En venninnes gravide mage popper opp og jeg flirer av kommentaren. En venninne svarer med en ny snap, hun er på vei til ultralyd. Er hun også gravid? Hun bekrefter. Vi er en venninnegruppe på 3, 2 er nå gravide. Hadde neste forsøk i Danmark fungert ville vi gått gravide samtidig alle tre.. Jeg blir sittende med en merkelig todelt følelse. På den ene siden er lykkelig for min venninnes gode nyhet, på den andre siden skyller også en bølge av misunnelse over meg. Det føles så urettferdig at mammadrømmen min er satt på pause. "Vel, med kortisonbehandlingen jeg holder på med kommer vi nok hvertfall til å se gravide ut samtidig." Jeg lar være å trykke send på den siste kommentaren. Ønsker ikke legge et halvbittert filter over den gode nyheten. Akkurat nå føles livet som scener fra en film, og det er vanskelig å se om det er en film med trist eller lykkelig slutt. Foto: Guttorm Wiik
|
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|