I gresk mytologi så åpnet Pandora boksen som slapp ut all verdens lidelser, men lot håpet bli igjen i esken. Selv om lupusen min er ganske snill og oppfører seg ganske pent så føles den også litt som pandoras eske og håpet er noen ganger den slemmeste delen av innholdet i esken. Lupusen har sluppet løs en myriade av potensielle farer og fallgruver som håpet forsøker desperat å rydde opp i og sortere. For hver dårlige nyhet så finner håpet et nytt punkt å feste blikket på. Noe som kan drive det hele videre. Håpet og motivasjonen som har fått meg gjennom året så langt ble slukket på telefonen i dag. Det blir ikke noen tur til København i høst. Min sjanse til å bli mamma, er den jeg sjansen jeg får av Rikshospitalet. Siden jeg må følges så tett opp får jeg ikke reise til Danmark. Det vil si, jeg anbefales ikke og jeg følger legens anbefaling. Klinikken i Danmark ville jo også ha krevd dokumentasjon fra legen om sykdommen.
Det var et lite, stort slag i magen, for jeg var så sikker på at sykdommen var såpass under kontroll at jeg skulle få lov. Men når et lyspunkt slukkes, så må man forsøke å se de som fortsatt er der. IVF ved Rikshospitalet er fortsatt på lista og revmatalogen er tydelig på min side. Så ved neste kontroll i november vil hun ha rådført seg med sine kolleger som er spesielt gode på lupus og svangerskap slik at det sendes en uttalelse om sykdomsstatus til Rikshospitalet. I tillegg tyder jo alle prøver på at dette er under kontroll og mengden Imurel i blodet er akkurat der den bør være. Så medisinen funker for meg. De hvite blodcellene kan gå litt opp og ned, så hvis det holder seg stabilt fremover så lover dette bra. Men selv om mye er bra og positivt, gir jeg meg selv tillatelse til å kjenne på at livet føles urettferdig akkurat nå, kanskje gråte en skvett. La den kjipe følelsen synke inn og bearbeides litt. Det må det være plass til for at jeg skal kunne løfte hodet og blikket mot kontrollen i november. Det er jo bare 3 måneder, 3 måneder går fort.. |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|