Jobbreise

Det er torsdag morgen på Gardemoen. Det flyter en jevn strøm av mennesker gjennom sikkerhetskontrollen. Med et heseblesende uttrykk forsøker jeg sortere koffert, pc, flytende væske, jakke, sko på samlebåndet. Lua også krever vakten. Ja, den hadde jeg glemt. Kaster den oppi. Sånn. Væske i vesken? Nee.. ops, jo den drikkeflaskene glemte jeg å tømme ut vannet av. Gjennom detektoren - piiip, tilfeldig kontroll smiler vakten og sveiper etter spor av dop i hender og linning. Så er det å få rasket sammen og stappet alt tilbake, uten å ta opp plass eller være til bry for nestemann. Er det et sted du skal vite hva gjør er det på flyplassen. Her hersker et eget univers av sosiale koder og normer. Det er forfattet utallige kronikker av smarte, bereiste og irriterte mennesker om korrekt flyplass oppførsel. Et viktig punkt på listen er å ikke kløne det til og bruke for lang tid i sikkerhetskontrollen. Helst skal du være så raskt igjennom at ingen merket at du var der. I det jeg kommer meg gjennom på andre siden er jeg svett på ryggen og litt oppkavet. 

Sist jeg var på Gardemoen var både jeg og flyplassen roligere. Da var jeg på vei til København og Stork klinikken. Spenningen  i brystet var knyttet til noe helt annet enn det er i dag. I dag er jeg på jobbreise og har tatt på jobbpersonaen. Med en litt penere jakke og støvletter forsøker jeg dekke over den litt usikre jenta som ikke føler hun har helt kontroll i dag. Rundt meg svirrer alvorlige ansikter. De ser så profesjonelle ut, som om de har alt på stell. Kanskje er de egentlig litt stresset innvendig de også? Det har liksom vært en del av jobb identiteten min å være pliktoppfyllende og effektiv. Nå har denne jobb personaen begynt å glippe. Der hvor jeg før hadde stor arbeidskapasitet, blir jeg i dag mye raskere stresset. Det skal mye mindre til før det oppleves som masete og slitsomt.

Etter å ha kjøpt en altfor dyr kaffe med pumpkin spice og fylt vannflasken med lunkent vann på toalettet, står jeg ved gaten. Formen min har vært god og stabil lenge, så jeg er egentlig ikke bekymret for at jeg plutselig skal bli veldig syk eller dårlig på denne jobbreisen. Men jeg er allikevel litt spent på hvordan det vil gå med energinivået. I slike jobbsammenhenger så blir det mindre mentale pusterom sammenlignet med en vanlig arbeidsdag. Man må ofte være litt ekstra «påskrudd» siden man representerer arbeidsplassen sin. Det at alle skal holde en liten presentasjon stresser meg også litt, selv om jeg har møtt de fleste av møtedeltagerne før. Det er rart at noen minutter med presentasjon skal stjele så mye mental energi og tankevirksomhet. Jeg puster dypt med magen og senker skuldrene. Tar en slurk av den krydrede kaffen og minner meg selv på hva jeg har taklet dette året. Så blir kanskje ikke den PowerPointen og presentasjonen plettfri, det er  jo virkelig ikke verdens undergang.