kroppen er på vei tilbake

Selv om listen over bivirkninger er lang var det også en befrielse da kortisondosen ble doblet og smertene i ledd og muskler endelig slapp taket. Å få funksjonen tilbake i kroppen er ubeskrivelig deilig. Jeg er så vannvittig takknemlig for at smertene og stivheten kunne fikses. Den høye kortisondosen gir også tidvis et ekstra gir. På grunn av stikkingen i brystet orker/tør jeg ikke løpe, men jeg kan gå. Så jeg går. Hver dag. Helst 1 time men om jeg bare klarer 10 minutter så er det bedre enn ingenting. I dag kom jeg meg halvveis til Løvlia på ski, neste gang skal jeg komme litt nærmere. Distanse og tid blir egentlig ikke så viktig, det viktigste er at jeg kommer meg ut og beveger meg. Revmatalogen har gitt grønt lys for å bevege meg alt jeg orker og klarer, det er bare positivt. 

​Like gledelig er det at hendene har plukket opp igjen strikketøyet. Strikkepinnene løper flittig uten at fingrene føles stive og smertefulle. Og mens fingrene tryller frem ny turlue legger jeg planer. Turplaner..