Morgenfaste og Rumlende mage

Den umiskjennelige følelsen av sult vokser nede i magen. Jeg fyller meg et glass til med vann. Eplene og banene lyser fristende i fruktkurven. Glasset tømmes og fylles opp igjen. Forsøker å dempe trangen til å gi etter og putte noe i munnen.  Det rumler svakt i magen når jeg setter meg ved pulten igjen. Nå er den i gang, "børstebilen". Det er denne "børstebilen" som er grunnen til at jeg i dag forsøker meg på morgenfaste. Børstebilen er et uttrykk jeg har plukket opp etter å ha fulgt ernæringsbiologen Marit Kolby på Instagram. Den gir et veldig visuelt og litt morsomt bilde av en renseprosess som foregår i tynntarmen. Børstebilen heter egentlig det migrerende motorkompleks og er en renseprosess som oppstår under fasting. Det er beskrivelsen av hvordan denne prosessen skyver blant annet bakterier fra tynntarmen over til tykktarmen som har fått meg til å ville teste morgenfaste. Blir matrester liggende for lenge i tynntarmen kan det nemlig blusse opp med bakterier som kan skape inflammasjon, mens tykktarmen tåler bakteriene bedre. I alle disse årene man har fått gjentatt hvor viktig det er å spise lite og ofte, også viser det seg at kroppen kanskje egentlig fungerer best når den får litt lengre pauser fra mat!

Men å kutte frokosten, er det gjennomførbart for et frokostmenneske som meg? Jeg synes frokost er et så utrolig hyggelig måltid, særlig i helgene når man har god tid! Så det å hoppe over frokosten har sittet langt inne. Det vil si jeg liker vel kanskje tanken veldig godt i teorien. Når man sitter god og mett på kvelden er det veldig lett å se for seg at å hoppe over frokosten ikke er noe problem. Jeg kan se for meg hvor lett og ren jeg kommer til å føle meg i kroppen. Men når morgenen kommer er tanken byttet ut med hvor slitsomt det kommer til å være frem til lunsj, og jeg stuper inn i skuffer og kjøleskap. I dag derimot gikk jeg til slutt for å gi det et forsøk.

Skal man først forsøke kan man like gjerne gå all inn, så jeg gikk for å holde meg til kun vann frem til lunsj. Det vil si vann og håndfullen med piller jeg svelger hver morgen. Morgendosen glir vanligvis ned sammen med frokosten, men det står faktisk at Imurel skal tas 1 time før eller 3 timer etter mat eller melk. Når det gjelder prednisolon står det kun at den ikke bør tas sammen med grapefruktjuice, men den bør tas om morgenen for å falle sammen med kroppens egne produksjon. På Plaquenil derimot står det "tas med mat". Jeg er ikke så plaget av bivirkninger fra medisinene så ser ikke for meg at det skal by på nevneverdige problemer og ta medisinene uten mat. 

​Så hvordan gikk det?
Det hele gikk egentlig overraskende greit, men jeg klarte ikke holde meg unna kaffen. 
Etter 4 glass vann, kaster jeg til slutt inn håndkle og tok en kopp kaffe kl. 09. Det dempet suget etter mat litt og jeg holdt meg den siste halvannen timen inn til mål. Det visuelle bilde av børstebilen som renser tynntarmen ga plutselig rumlingen i magen en helt ny mening. Det gjorde det mye lettere å vente til lunsj når man føler at man  faktisk gjør kroppen en tjeneste. Mengden mat ble det nok ikke så stor forskjell på, for jeg spiste mer til lunsj. Men det slår meg at hvis dette er noe man går inn for så kan jeg se for meg at man blir mye mer inspirert til å gjøre mer ut av lunsjen. Skal jeg forsøke igjen i morgen? Ja, det tenker jeg gjøre! 

Boken «HVA og NÅR skal vi spise?» kan virkelig anbefales på det varmeste.