Nyrebiopsi

I ekspedisjonen ved hotellposten blir jeg tatt i mot av en morgenfrisk dame. Hun har en seng klar til meg, men først skal det tas noen blodprøver. De tar en prøve for å sjekke om det er noe som kan indikere fare for blødninger. Venterommet minner mer om en stue med store dype sofaer, telys på bordene og bilder på veggene. En TV står lydløst på nyhetene og oppsummerer gårsdagens smittetall. 
 
Jeg blir sittende noen minutter før det dukker opp en sykepleier som tar blodprøver. 
Et par minutter senere kommer den morgenfriske damen tilbake og måler blodtrykket mitt. 117/75 noe som er bra. Hadde det vært over 140 hadde det vært for høyt til å ta biopsi får jeg vite. Siden jeg allikevel må på do gir hun meg en kopp for urinprøve. Nyreleger er glad i urinprøver smiler hun. Jeg har fastet siden midnatt så jeg blir lettet når jeg hører at nyrebiospien er klokken 10. Det lille vannglasset jeg fikk lov å svelge medisiner med på morgenen var ikke nok. En svak murring i hodet og magen minner om at det skal bli godt med mat og drikke når biopsien er overstått. 

Selve biopsien er satt opp til kl 10:00 og skal ta ca en time. Mens jeg ligger og venter ser jeg 2 kirurger som triller på det som må være et litt barn som har blitt operert. Det setter liksom hele min lille biopsi i perspektiv. Tanken på at det akkurat nå i dette øyeblikket er små barn som behandles for kreft og operes gjør noe med en voksen dame som ligger og gruer seg til et lite stikk i siden. Det viser seg også snart at en nyrebiopsi egentlig ikke var noe å grue seg til. Først blir det tatt bilder av nyrene fra flere vinkler for å finne det beste stedet å ta prøven. Mens dette gjøres blir jeg bedt om å trekke pusten og holde den til legen sier fra igjen. Dette skal jeg jeg også gjøre når selve prøven tas. Når de har funnet stedet prøven skal tas blir jeg til slutt liggende på siden. Stedet blir vasket og det legges på en duk og noe som føles litt som en tung ramme. Det settes en sprøyte med bedøvelse og jeg kjenner et lite stikk, Jeg forbereder meg på at det snart skal bli verre og sprenge, men kjenner egentlig ingenting. 

Legen forklarer at det vil komme et lite smell når prøven tas og demonstrere dette. Deretter begynner de. Det eneste jeg kan merke er at det gjøres noe i siden, men jeg har ingen smerter, bare en litt merkelig følelse av at det foregår noe der. Så blir jeg bedt om å trekke pusten og holde den. Det kommer et smell, og jeg kjenner fortsatt ingenting. Da var det altså tatt en prøve alt. Det tas en prøve til og nyrelegen kommer for å kontrollere de. Jeg overhører at de kan ta 3, maks 4, men nyrelegen er fornøyd med de 2 som er tatt. Det har blitt en liten blødning etter den 2 prøven og jeg bookes inn for en tilleggskontroll om 3 timer og noen ekstra blodprøver. Jeg forsikres flere ganger om at dette er noe som skjer innimellom og er ikke noe å bekymre seg for. Inntil jeg har vært til kontroll får jeg ikke lov å spise, men jeg får lov å drikke vann. Heldigvis, for nå begynner jeg å bli fryktelig tørst! 
 
Kl 11:00 er det overstått og nå gjenstår bare 24 timer sengeleie. Grunnen til dette er at puls og blodtrykk skal holdes mest mulig i ro for å unngå at det strømmer mer blod enn nødvendig til nyrene. Med andre ord får jeg ikke en gang reise meg fra sengen for å gå på do, hvilket betyr at jeg kommer til å måtte gjøre mitt fornødne på bekken de neste 24 timene.. 

Nymalte negler i anledning nyrebiopsi - check