Nyttårsvask

Jeg vet ikke hvordan andre visualiserer året, men i mitt hodet er året en sirkel. Det ser litt ut som klokka og desember er mellomrommet mellom 11 og 12.  Om dette visuelle bildet stammer fra en barnebok eller skoletime vet jeg ikke, men året 2022 tikker nå raskt mot 12 og med det starten på 2023. Et sted mellom 3. og 4. juledag gikk romjulen over i nyttårsforberedelser. I frysediskene ble ribbe erstattet med kalkun og juletreutsalget ble erstattet med en fyrverkeribod.  Dette sceneskifte mellom jul og nyttår bringer også med seg en rekke tanker om året som gikk og året som kommer.  I tillegg til den bevisste og reflekterte årskavalkaden føles det som det også pågår en mer ubevisst strøm av tanker. Noe jeg ikke helt klarer få tak i som skummer rett under overflaten.  En deilig rastløshet i kroppen.

Siden det er siste dag i desember er det også siste mulighet for å fullføre det lille badeprosjektet jeg har hatt i år. Å ta et bad i hver av årets måneder. Så i stedet for å kose meg i sofaen med en kaffekopp slik jeg har gjort gjennom julen beveger jeg med denne nyttårsmorningen på en isete sti mot elven. Jeg har ikke badet siden helt i begynnelsen av november og angrer litt på at jeg ikke har gjort det før. Samtidig er det kanskje noe symbolsk over å gjøre det akkurat i dag. En slags nyttårsvask. Skylle vekk 2022.  Ikke fordi 2022 var et dårlig år. Tvert i mot var det et svært godt år. Lite sykdom og mange gode opplevelser. Mens lupusen farget mye av 2021, har den gjort seg lite bemerket i 2022. 

​Det er lenge siden nyttårsaften sluttet å være «tidenes store festdag», men den bringer alltid med seg en viss forventning om året som kommer. I år kjenner jeg på en litt sober og nøktern tilnærming. I fjor på denne tiden var jeg nesten sikker på at jeg kom til å være høygravid eller nybakt mor når 2022 nærmet seg slutten. I år derimot prøver jeg å gå inn i det nye året uten å forvente for mye om hvordan livet kommer til å se ut ved slutten av  2023.

Det skrives mye om å ta kontroll over eget liv, sette mål og visualisere livet man ønsker seg. For min del føles det som det skjærer seg de gangene jeg forsøker eller planlegger for mye, eller hvis jeg prøver for hardt å kontrollere utfallet av noe. Det blir  nesten som en forstoppelse. Man fyller på med gode, dårlige og velmente tiltak, men kommer ingen vei. Som oftest er det de gangene jeg gir slipp og lar livet utspille seg på egen hånd at det løser seg til det beste. Det er nok kanskje det som også blir nyttårsforsettet mitt for 2023. Å la året få utspille seg. Glede seg over oppturene og håndtere nedturene som kommer. For begge deler er jo garantert, man bare aner ikke hvor og hvordan de kommer. 

Tærne krymper seg mot islaget som ligger i kanten av elven. Den forstuede foten er ikke helt 100% ennå, men litt nølende og forsiktig navigerer føttene seg ned i vannet. Vannet kjennes kaldt, men ikke så kaldt som fryktet. Med raske skritt beveger jeg meg til vannet blir litt dypere og dupper kroppen under. Jeg holder og puster noen sekunder før jeg snur og går opp igjen.  Egentlig skal man vel holde i 20-30 sekunder for å få de positive effektene av isbading, men for meg handler det i dag kun om den forfriskende duppen og å fullføre det månedlige badet. Med et stort smil og en følelse av seier pakker jeg meg inn i håndkle.
Klar for 2023! 

Godt Nyttår!