Pasientkurs

Jeg slipper en lang lat gjesp og bestemmer meg for å sette på en kanne til med kaffe. Titter innom kjøleskapet på vei tilbake til kjøkkenbordet. Urinprøven står og gliser i mot meg på hyllen ved siden av syltetøyet. Det er nemlig tid for en ny runde med blodprøver og urinprøve på sykehuset. Siden laben på sykehuset ikke åpner før halv 9 har jeg en ekstra lang og deilig start på dagen. Jeg bestemmer meg for å ikke knekke av en sjokoladebit til og lukker kjøleskapsdøren. Dronningsjokoladen som skulle brukes til sjokolade trekk på en ny ladning pistasjkuler går unna i ekspressfart. Det er den andre platen jeg har kjøpt inn med samme formål. Klok av skade kjøpte jeg en stor plate denne gangen. Nå er den halvspist.. 

På kjøkkenbordet ligger innholdet fra en konvolutt fra Rikshospitalet brettet ut. Hjertet slo et ekstra slag og jeg holdt pusten et lite øyeblikk når jeg så brevet i postkassen. Jeg pustet litt ut når jeg så at det var et brev fra lærings- og mestringssenteret. Selv om jeg gleder meg og venter i spenning på ringebrevet fra Kvinneklinikken, så  må jeg innrømme at den delen av meg som gruer seg til hormonbehandlingen ble litt lettet. Lettet over å kunne nyte noen nydelige vårdager før hormon-monsteret overtar.  Mulig jeg har et litt skeivt bilde av hvordan hormon behandlingen virker, men flere jeg har snakket med som har gått gjennom IVF-behandling beskriver å ha blitt hele tulleruske av hormonene. Så hva vil åpenbare seg når hormon-monsteret braker sammen  med lupus-monsteret?  Godzilla vs King Kong? Kanskje det er noen som vet på pasientkurset jeg har fått plass på? Det er nemlig det som lå i postkassen, et brev med informasjon om pasientkurset. Det blir litt spennende. Møte andre som befinner seg i samme båt. Jeg skjenker opp en kaffe til og myser ut av vinduet. Solen er allerede oppe og farger himmelen lyseblå. Mars tror jeg blir en fin måned.