Status quo Til påske

I tillegg til å være et band betyr statusu quo «uforandret stilling eller tilstand». Det oppsummerer egentlig tirsdagens kontroll hos revmatalogen ganske godt. Blodprøvene så veldig fine ut og alt tyder på at jeg fortsatt er stabilt frisk. Om noe så ser de kanskje litt bedre ut. Litt lave hvite blodceller men siden de ligger omtrent på samme og ikke svinger så skal det ikke være noe å bekymre seg for. Da jeg spurte om hematuri (noe av legeslangen begynner å sitte nå) kunne hun fortelle meg at det er det ikke lenger. Ved forrige kontroll viste den 2+(maks er 3+) men nå viser den kun spor. Så nå trenger jeg ikke komme til noen kontroll før om 6 måneder igjen. Om jeg skulle mistenke at lupusen begynner å røre på seg kan jeg ringe inn. Med det føltes det litt som tikkingen fra den tidsinnstilte bomben har stilnet. 

Det er dog en annen klokke som fortsatt tikker. Den berømte biologiske klokken. Det har ikke dukket opp noe brev i postkassen fra Rikshospitalet ennå, men nå skal det jo i teorien være rett rundt hjørnet. Kanskje påsken med alle dens fruktbarhets symboler vil bringe gode nyheter. For stilling og status i eggstokkene mine er jo i konstant forandring. Mens jeg finner frem malte egg og påskekyllinger tenker jeg på den stadig minkende eggreserven. For hver månedlige syklus forsvinner enda flere egg ut i ingenting. Til slutt vil det en dag være helt tomt. Kanskje det er derfor man blir litt melankolsk like før mensen? Kanskje man ubevisst sørger over egget og sjansen som bokstavelig talt ente i dass.

Men fra fjas til alvor, jeg leste et sted en gynekolog som sa at når man er i  20-årene så er 80% av eggene gode og 20 % dårlige. Når man er 40 er dette tallet motsatt. Det vil si at nesten 80% av eggene mine er dårlige. Jeg blir så stresset og trist av å lese slike ting, selv om det ikke er noe nytt. Alle kommentarene jeg har forsøkt å riste av meg er i ferd med å innhente meg for alvor. «Du blir jo ikke noe yngre» « Kan ikke vente for lenge» osv osv. Om ikke altfor lang tid vil det vise seg om jeg ventet for lenge. Jeg har det ene forsøket på å hente ut egg. Mon tro hvor mange de får ut som kan befruktes og settes inn igjen. Hvis det stemmer at suksessraten er 30% så håper jeg det blir mer enn ett. Hvis det ikke lykkes er det nemlig game over. Jeg har allerede bestemt meg for at jeg ikke ønsker bruke mange flere år på å forsøke. De siste månedene hvor jeg har lagt det hele litt til side har vært veldig deilig mentalt, for man havner litt i en slags konstant ventemodus. Om det skulle vise seg å ikke bli slik jeg ønsker skal jeg nok klare å leve fint og finne mening med det også.