Det er noe mystisk og magisk med månen. Den går i en syklus på 29 dager og 12 timer. En syklus av krefter. Akkuratt som en gjennomsnittlig menstruasjonssyklus. Kreftene i månen påvirker tidevannet, og noen mener den påvirker oss. Kanskje ikke så rart, det er mye vann i oss også. Og som månen påvirker vannet, påvirker menstruasjonssyklusen oss. Er det noe man plutselig blir opptatt av når man vil bli gravid så er det egen syklus. Man får også en nyervervet respekt for hvor komplisert og fantastisk naturen har skrudd oss sammen for at det skal kunne bli et barn. Selv kan jeg ikke huske annet enn en litt klein naturfagstime med mye fnising når dette tema dukket opp på ungdomsskolen. Noe som er veldig synd når jeg nå først i voksen alder har forstått hvor mye vi påvirkes både fysisk og mentalt av hver fase av syklusen og hvor fantastisk intrikat den egentlig er.
Menstruasjon (dag 1 til 5) 1. menstruasjonsdag markerer slutten på forrige syklus og starten på den neste. Kroppen kvitter seg med livmorslimhinnens lag som skulle fange det befruktede egget. Det at man blør, kanskje er litt sliten med kramper og vondter, gjør det naturlig å ta det litt rolig og passe litt ekstra på seg selv de første dagene. Nivået av østrogen og progesteron er lavt når mensen starter. Dette er noe av grunnen til at man kan føle seg litt emosjonell, nedfor og grinete dagene rett før og de første dagene av mensen. Østrogen er nemlig knyttet til produksjonen av serotonin, «lykkehormonet». Folikkelfasen (dag 6 til 12). Folikkelfasen starter egentlig samtidig med mensen. En folikkel er en liten blære med et lite egg. Når mensen kommer starter 3-5 folikler og vokse, hvorav 1 av de til slutt skal bli egget som slippes. Det er hormonet FSH som gir beskjed om at foliklene skal begynne å vokse. Dette er et av hormonene man måler når man skal starte fertilitetsbehandling og sier noe om kvaliteten på eggene. I løpet av dag 5 har en folikkel tatt ledelsen og blir egget som skal videreutvikles frem mot eggløsning. De resterende forsvinner, det vil si at man mister mer enn et egg i løpet av en syklus. I denne fasen stiger østrogennivået, og med det stiger gjerne også humør og den fysiske kapasiteten. Dette er perioden hvor kroppen er på topp fysisk, mentalt og sosialt. Personlig merker jeg for eksempel at i denne perioden er jeg mye tøffere i klatrehallen. Det er mye enklere å kaste seg ut i ting, og jeg føler meg sterkere både fysisk og mentalt. Energinivået er generelt høyere og jeg orker mer i denne perioden. Dårlige nyheter for eksempel er også mye lettere å takle, siden optimismen ofte sitter løst. Eggløsning (dag 12 til 16) It´s show time! Det økende østrogenet er snart på topp og sørger til slutt for en kraftig økning av LH hormonet (luteiniserende hormon). Det er denne plutselige økningen som fanges opp av en eggløsningstest i form av en smiley eller 2 like sterke streker. For oss uten partner er det nå vi kaster oss på telefonen til Fertilitetsklinikken. Det utvalgte egget skal nemlig nå straks begi seg ut på sin skjebneferd ned egglederen og forhåpentligvis møte en kjekk svømmer på veien. Når egget slippes har det ca 24 timer på seg til å befruktes. Dagene rundt eggløsning er de dagene kvinnen er helt på topp. Det sies at man gjerne tåler mer smerte og er på sitt mest sosiale og attraktive. Kroppen prøver jo tross alt å lage en baby, men hvis man ikke prøver å lage en baby kan man jo utnytte disse latente kreftene til noe annet. For akkurat disse dagene synes jeg føles litt som å surfe på en bølge av grønt lys og ingenting kan gå galt. Lutealfase (dag 17 til 28) Når egget er sluppet blir folikkelen egget slippes fra til noe som kalles «det gule legemet», som produserer hormonet progesteron. Dette fører til en kraftig økning av dette hormonet, som sammen med østrogen forbereder kroppen på å ta i mot et befruktet egg. Livmorslimhinnen blir tykkere igjen og temperaturen i kroppen stiger. Kroppen gjør seg klar for rugemodus og skaper et trivelig miljø for egget. Progesteron er et hormon man gjerne får tilført etter inseminasjon for å øke sjansen for at egget fester seg. Etter som jeg har forstått på min revmatalog så er det ikke vanlig at dette hormonet utløser lupus. Åtte, ni dager etter eggløsning begynner produksjonen av hormoner å falle. De fallende hormonnivåene er knyttet til humørforandringene man forbinder med PMS. For min del er det da jeg har en tendens til å gruble og filosofere mye. Gjerne også overtenke ting og bli litt melankolsk. Når det ikke kommer noe befruktet egg vil det gule legeme til slutt bli ødelagt. Med denne bråstoppen av hormoner kommer mensen igjen, og en ny syklus starter. Det ligger endel synsing og personlig erfaring bak kildene man finner om dette temaet, og kanskje ikke så mange studier. Men Olympiatoppen skal i gang med et forskningsprosjekt på trening og mensen. Så det tyder jo på at det antageligvis er noe potensiale i å utnytte syklusen. Min erfaring er hvertfall at det å kjenne sin egen syklus og vite hvordan den føles og oppfører seg i egen kropp er nyttig kunnskap. Både for å gjenkjenne det unormale og for å kunne gi seg selv litt slack i enkelte perioder. Det trenger ikke bety at man skal legge begrensninger for seg selv basert på de ulike fasene, men man kan jo spille seg selv god og utnytte potensialet som ligger der. Samtidig er det også en trøst i å vite at det kan faktisk ha sin helt naturlige forklaring hvis det plutselig føles som verden går i grus, eller at du røres til tårer mens du matcher single sokker med hverandre. Kilder: https://sml.snl.no/menstruasjon https://www.vilbligravid.no/fertilitet/kvinnens-fertilitetsutredning/ https://www.everydayhealth.com/womens-health/how-your-menstrual-cycle-affects-your-behavior.aspx |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|