Ventetid

Det lukter svakt av granbar når jeg låser meg inn eller ut av leiligheten. En julekrans og en vase med granbar holder nissen med selskap ved døra. Lyset fra stjernen i vinduet treffer stuegulvet og strekker seg ut i gangen som vanligvis ville vært helt mørk på denne tiden. Det er 1. desember og dagene begynner for alvor å telles ned til jul. Gyngehesten har fått nisselue og besøk av rampenissen. Den første julegaven er pakket inn og det første lyset i adventstaken er tent. Ventetid. Jeg har alltid trodd at det er det ordet advent betyr, ventetid. Men det viser det seg at advent egentlig betyr "Frelserens ankomst". Uavhengig av ordets betydning, jeg er lei av å vente. 

2 uker har gått siden vannscanningen, men jeg har ikke fått noen innkallelse ennå til å fjerne polyppen. En bølge av utålmodighet skyllet over meg tidligere i går og jeg sendte inn en henvendelse via den digitale dialogen med Oslo Universitetssykehus.  20 minutter senere ringte de meg opp og kunne oppklare at jeg var søkt inn på gynekologisk dagkirurgi med søknad om behandling innen utgangen av februar. Jeg kunne ringe avdelingen direkte for å høre hvor lang ventetid det vil være. Imponert og ørlitegrann optimistisk over responstiden på henvendelsen forsøkte jeg ringe avdelingen.  Der var det for tiden stor trafikk. Stor trafikk = ventetid = da blir det helt sikkert i Februar. Ca 3 måneder til med ventetid med andre ord. Da begynner det å nærme seg et år siden jeg fikk ringebrevet før jeg kan starte IVF forsøket. Nå har det vært et par uheldig skjær i sjøen for min del, men det kan kanskje være greit å ha i bakhodet for de som vurderer om de skal gå solomamma løpet. Det kan plutselig ta mye lenger tid enn forventet. Før man vet ordet av det er man blitt 40 mens man venter.

Det er 90 dager til slutten av februar. Det er 3,75 julekalendere. 1 julekalender går jo egentlig fort. Hvertfall hvis det er sjokolade i den.. 

.