Våren har for alvor begynt å farge landskapet og sola skinner stadig varmere og høyere på himmelen. Det er snart 4 måneder siden jeg fikk Lupus diagnosen og jeg sitter på sykkelen på vei nedover mot steinsletta. Kroppen kjennes lett og ledig. I sekken ligger det noen poser med frø og en pose med settepoteter. En pakke med jordskokkknoller er på vei i posten fra Kristiansand til Hønefoss. Jeg har nemlig fått låne en jordflekk hvor jeg kan få dyrke grønnsaker og er på vei ut for å så.

I det jeg setter spaden i jorda er det lite som vitner om at jeg i romjulen lå som en skjev, ubrukelig krok hjemme på sofaen hos mamma. Hender, armer, rygg, alt fungerer som det skal og sakte men sikkert vokser det frem rekker og bed i jorda hvor det snart vil spire og gro nærende mat. Det er noe terapeutisk over det hele. Kroppen jobber, hodet som tømmes og resultatet vil stå på matbordet til høsten. 

Kanskje er det egentlig dette man trenger mer av? 

Starten på januar er som regel starten på "et nytt og sunnere liv", men i motsetning til tidligere år ligger det en mye større drivkraft under denne gangen. I romjulen bestilte jeg en bok som heter «Nytt blikk på autoimmune sykdommer - bruk mat som medisin» og i dag tikket endelig hentemeldingen inn. Jeg kan kanskje ikke spise meg helt frisk, men kanskje jeg kan påvirke sykdommen i positiv retning ved å fokusere enda litt mer på hva jeg putter i meg. Det gir en følelse av å ta tilbake noe av kontrollen, og blir noe konkret og håndfast jeg kan ta tak i. Føle at jeg gjør noe aktivt selv for å bli frisk.  

Det viser seg at det ikke er en kokebok jeg har kjøpt, men jeg gir meg i kast med den og det står veldig mye interessant der. Særlig det som er skrevet om immunforsvaret, autoimmune sykdommer og lekk tarm.
Å følge boken til punkt og prikke frister ikke helt. Det blir litt vel strengt, og noe av det strider litt i mot det revmatalogen min sa om å spise mager mat.  Jeg ønsker jo ikke å pålegge meg selv et unødvendig strengt regime som jeg ikke klarer å følge. Jeg skal jo leve også. Så selv om jeg for eksempel leser et par steder at  hvitløk og grønnsaker fra nattskygge familien kan være lurt å unngå så trenger ikke det være det første jeg prøver. Kutte ut hvitløk, paprika og tomat? Nei, det har jeg ikke lyst til. 

Jeg bestemmer meg for noen punkter som virker fornuftig i tillegg til de grepene jeg allerede har bestemt meg for å ta for å motvirke bivirkningene av kortisonen. 

• Kutte ut gluten 
• Kutte ned på rapsolje, bruke olivenolje, smør og kokosolje i stedet
• Koke kraft
• Kutte ut alkohol

Kilder:
Berit Norstrand, beritnordstrand.no/betenelsesdempende-mat/
​Healthline, www.healthline.com/health/lupus/diet-tips#fats
Hexeberg, S. & Hexeberg, E.  (2019). Nytt blikk på Autoimmun sykdom - Bruk mat som medisin. Cappelen Damm
John Hopkins Lupus Center, www.hopkinslupus.org/lupus-info/lifestyle-additional-information/lupus-diet/
Lupus Foundation of America, www.lupus.org/resources/diet-and-nutrition-with-lupus#

Siden kortisondosen ble doblet har jeg googlet bivirkninger av prednisolon som en gal. Måneansikt, og vektøkning er det som dukker opp hyppigst. Eller cushing syndrome som det også kalles. I tillegg nevnes skjeggvekst, humørsvingninger, depresjon og diabetes. Som singel kvinne i slutten av 30-årene må jeg helt ærlig innrømme at jeg ser ikke særlig lyst på å forvandles til en litt tykk skjeggete, «hamster»  med benskjørhet, humørsvingninger, depresjon og diabetes. 
Forfengelig, jeg vet, og som legen påpekte: «Nå skal du først og fremst konsentrere deg om å bli frisk». 
Og at jeg antageligvis kommer til å merke at utseende forandres litt. Når jeg i tillegg fikk beskjed om å være forsiktig med sukker for å ikke spise på meg diabetes og forsøke ikke legge på meg alt for mye høres det ikke helt lovende ut hva jeg har i vente. Hvor mye bivirkninger man opplever avhenger av hvor stor dose man går på og over hvor lang tid, men hva som regnes som høy dose og lang tid var ikke like lett å finne ut av. 

Så, kan jeg gjøre noe for å prøve unngå dette spurte jeg google. Og som du spør får du svar: 

1. Redusere inntak av salt/sodium: Kortisonen tuller med vann og saltbalansen og gjør at kroppen holder på mer vann og salt. Dette er en del av vektøkningen og kan også gi høyere blodtrykk. Jeg skal derfor lage mat mest mulig fra grunnen av og kutte ut mest mulig halvfabrikata. Supper for eksempel er lett mat som kan lages fra bunn uten salt og i stedet bruke mer krydder, hvitløk, chilli, ingefær osv for å gi smak. 
2. Begrense sukker inntaket. Dette var jo revmatalogen veldig tydelig på også. Kortison øker blodsukkernivået og i værste fall kan man utvikle diabetes. For en sukkersnok som meg selv er dette veldig dårlig nytt, men jeg har vel strengt tatt ikke vondt av å spise mindre søtt..   
3. Få nok kalsium og kalium  For å motvirke tap av benmasse bør man sikre at man får i seg nok kalsium. Det har jeg jo også allerede fått på resept av legen. Jeg leste et sted at kalium skulle man være litt forsiktig med ved nyresykdom, men jeg har ikke fått beskjed om å spise nyrevennlig diett så foreløpig tenker jeg at dette sikkert er lurt. Banan til frokosten for eksempel? 
4. Ha kontroll på hvor mye du har spist– er du egentlig sulten? Kortison øker sultfølelsen og man spiser mer enn man trenger.  Hvis jeg vet at jeg har spist mer enn nok i løpet av dagen så får jeg prøve å legge meg sulten når kveldshungeren setter inn. 
5. Spise mat med volum  Rett og slett fylle opp hullet i magen med mager mat med volum som gir metthetsfølelse. Salat for eksempel. 
6. Unngå stress og få nok søvn  Kortison er et stress hormon som setter kroppen i «fight or flight» modus og dette hormonet fører også til at man lagrer mer fett. Mangel på søvn skaper mer stress. 
7. Trene på riktig intensitet henger litt sammen med tipset over. Beinharde økter stresser kroppen, på kortison er kroppen allerede i stressmodus. Fokusere på lange rolige økter i stedet. Dette var det noen som skrev i et forum på kvinneguiden og det hørtes bare veldig smart ut.