Gjøre ingenting - en undervurdert luksus

Utenfor er regnet i ferd med å gi seg og det kan skimtes blå fliker av himmel som titter frem mellom gråværet. Lyden av hjul mot våt asfalt vitner om at verden har våknet og er i gang med lørdagen. Selv sitter jeg i sofaen og bare titter litt åndsfraværende ut av vinduet. Smaken av varmt, saftig rundstykke blander seg med  ost og smør. En kopp mynte te følger frokosten. Oppvaskmaskinen er ferdig og burde vært tømt, jeg burde ha satt på en vaskemaskin, og fryseren må fylles opp med mer brød. Leiligheten burde egentlig ha fått en helgevask, og jeg burde tatt en joggetur. Burde, burde, burde. Men akkurat nå er det så godt å sitte her å gjøre ingenting. 

Å gjøre ingenting er en luksus man liksom ikke skal unne seg. Man skal være så fryktelig produktiv hele tiden. Få ting gjort. Helst i et rasende tempo, med en stappfull kalender. Jeg tar meg selv i det. Den litt stressende følelsen som kan komme krypende. Den kan plutselig slå ned en lørdagsmorgen mens jeg drikker kaffe uten å ha en eneste plan. En gnagende følelse av at jeg burde tenke ut noe fornuftig å gjøre, ikke bare sitte her. En slags skyldfølelse for at jeg sitter med kaffekoppen og bare ser tomt ut i luften. Enda så deilig det kan være å bare se tomt ut i luften. Fundere over alt og ingenting. Dette behovet for å være så himla travel og effektiv hele tiden. Hvor kommer det fra?  Det er nesten blitt et status symbol. «Jeg er travel, ergo jeg er viktig og bidrar» Hvis man ikke er travel og effektiv hele tiden så insinueres det nesten at man er litt lat og ikke bidrar nok. Kanskje er det egentlig motsatt? 

Å unngå stress har vært en tydelig beskjed fra legen fra dag en. Det har medført en stadig økende bevissthet rundt hva jeg velger å bruke energi på, for når kalenderen ikke lenger skal eller kan stappes full må man faktisk velge. En fin bivirkning av dette er at den middagen, turen, aktiviteten eller opplevelsen får automatisk større verdi når den ikke er skviset innimellom masse annet. I det halvannet året som pandemien har vart så har tempoet for de fleste blitt skrudd vesentlig ned. Nå som samfunnet er i ferd med å åpne opp igjen kjenner jeg at jeg ikke har det helt store behovet for å skru opp igjen tempoet. Tror jeg fyller på tekoppen og gjør ingenting en stund til jeg.. 


​