Så var 2021 lagt bak oss mens 2022 ligger og dupper lovende i horisonten. Det er med en litt lavmælt, men stor optimisme jeg går inn i det nye året. 1. januar er ofte startskuddet for å bli et nytt og bedre menneske, og nyttårsforsettene sitter løst. Personlig synes jeg nyttårsforsetter kan være en fin ting, og de forandrer gjerne form og karakter fra år til år. I fjor på denne tiden hadde jeg for eksempel veldig behov for å legge en slags plan for hvordan starten av året skulle bli. Jeg trengte noe håndfast som ga en følelse av kontroll og et mål som kunne motivere meg fremover. Målet om en kropp som som er frisk nok til å bli gravid holdt meg gående og motiverte meg til gode valg gjennom store deler av året. Selv om det ikke ble noen København tur i høst så gjorde dette overordnede målet det lettere å lytte til egne behov med tanke på stress, mat, aktivitet og prioritering av tid.
I år derimot kjenner jeg ikke på det samme behovet for detaljerte kjøreregler. I år handler nyttårsforsettet mitt aller mest om å gi slipp og i stedet prøve finne ro i uforutsigbarheten som venter. Det er kanskje mer et slags mantra eller en intensjon for 2022. Forsøke å flyte mer med uten å forsøke forutse hva som kommer til å skje, og stole på at det vil gå bra allikevel. Ikke klamre meg fast i egne tidslinjer og ideer om hvordan det skal bli. Forsøke gi slipp på den intense utålmodigheten jeg har tviholdt på så lenge nå. Frigjøre plass i den mentale kalenderen og la de neste månedene og det kommende året bare utfolde seg fritt. Synes denne artikkelen fra i fjor peker på noen fine poenger som jeg tenker ta med meg inn i 2022. Godt nytt år! Måtte 2022 bli et virkelig godt år! |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|