Det er et lite kaos av ski, staver, sekker, jakker, mat og campingutstyr i gangen. Tross den store haugen har jeg følelsen av at det er noe jeg kommer til å glemme. Det viktigste er uansett på plass, gleden i magen er også på plass. Den kriblende følelsen av å skulle på eventyr. Det er meldt -19 ved Krossbu i natt. Det er ikke så ofte jeg har sovet i telt når det er så kaldt, så det blir friskt og spennende. Tempraturgrensen på soveposen er dobbeltsjekket, den skal tåle ned til -26, men jeg tror ikke det er komfortempratur for damer. Den etterhvert velfylte sekken er stappet med varmt tøy. På toppen ligger en tube solkrem og duver ved siden av pillebrettet. Faktor 50 så klart.
Utsettelsen av egguttak førte jo med seg noe positivt. Siden kroppen ikke er full av hormoner og egg så blir det rom for en skikkelig påsketur! I stedet for spisse nåler i eggstokken blir det lange solrike dager rundt Smørstabbreen. I stedet for befruktede egg blir det påskeegg fylt av sjokolade og Nøttekos. Det gledes! Kanskje jeg får med meg Veslebjørn denne turen? Formen er stort sett god og lupusen er fortsatt under god kontroll. Kondisen kunne selvsagt vært bedre, men denne gangen er det ikke lupusen sin skyld. Jeg skal uansett på tur med en gjeng hvor takhøyden er stor, og føler ikke på noe press om å måtte prestere i et visst tempo. Å dra på påsketur krever overskudd. Overskudd til å pakke, glede seg, reise og overskudd til å være på tur. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg har overskudd og når man først har det føles det litt som det formerer seg. Særlig når man har anledning til å investere energien i aktiviteter, opplevelser eller mennesker som gir glede og påfyll. Håper du som leser dette også har tid og anledning til å investere energien din i noe eller noen som gir deg glede denne påsken! |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|