#Sjekk deg

 Nå er det faktisk gått over et år siden jeg hadde time ved Rikshospitalet og ble innvilget et IVF forsøk. Den estimerte ventetiden på 12 måneder føltes så evig langt unna da, men plutselig er det gått et år. Om kort tid vil brevet jeg går og venter på dukke opp, så postkassen sjekkes stadig mer jevnlig. I dag var det derimot et annet brev som dukket opp i postkassen. Et kampanje brev fra NRF med oppfordring om å sjekke hjertehelsen. Det slår meg at jeg ikke har blitt kalt inn til ultralyd av hjerte ennå og det var jo noe som skulle gjøres før jeg gikk i gang med IVF behandling. Det er ordene «mulig perikarditt» fra journalen da jeg ble diagnostisert som utløste oppfordringen. 

Det er i det jeg registrerer lettelsen over at jeg kanskje må vente med IVF til ultralyden er på plass at jeg for alvor kjenner på den underliggende følelsen av at jeg gruer meg til selve behandlingen.  Det har hele tiden ligget så uoverkommelig langt frem i tid. Bildene i hodet har hovedsaklig bestått av lykkelige bilder av positive graviditets tester, ansiktet til mamma når hun får nyheten, nusselige små babyer og barneklær. Nå som det nærmer seg begynner de idylliske bildene å erstattes av det kroppen skal igjennom. Hormonene som skal tilføres i form av nesespray og sprøyter. Nåler som skal høste egg, Den økte mengden blod som nyrene skal rense. De blodfortynnende medisinene. Uvissheten om hvordan kroppen og sykdommen vil respondere på dette har begynt å gnage litt. Det har vært så lett å være så sikker på avstand. Men jo nærmere det kommer, jo mer kjenner jeg på at helsa potensielt er en del av potten og det gjør meg nervøs. Har jeg så gode kort på hånden som jeg tror?

For gjemt inne i den positive indre dialogen ligger også lommer av usikkerhet og tvil. Er dette det rette for meg? Kommer det til å gå bra? Takler jeg dette? Vil jeg dette? Det er noe befriende over å kunne ta det frem i lyset og innrømme det høyt for seg selv. Det må være rom for å kjenne på tvilen og usikkerheten selv når jeg har kommet så langt som jeg har nå. Det er lov å ikke være 100% sikker. Jeg lar tvilen få henge litt i løse luften uten å bearbeide den noe videre.   Når tiden er inne vil svaret komme.