Iphone ringelyden bryter stillheten i soverommet. Vanligvis er det rett opp når klokka ringer, men øyelokkene er ufattelig tunge i dag. Kroppen kjennes seig, tung og krever et kvarters tid til å summe seg før den blir noe særlig samarbeidsvillig. En gigantisk gjesp og en tigerstrekk senere står jeg omsider oppreist og tusler inn på badet. Utslettet blomstrer over kinnbeina og ser ikke ut til å forsvinne med det første. Det er "noe" i gjære i kroppen. Munnsåret i ganen har våknet litt til liv igjen, men sluket i dusjen er heldigvis fortsatt tomt. Den deilige flyten og energien jeg har hatt en stund har vært på hell den siste uken. Det ligger i sykdommens lunefulle natur å gå i bølger og jeg aner at jeg kanskje snart er i ferd med å stifte bekjentskap med en av bølgedalene. «The Lupus Encyclopedia» ligger levert på dørmatten denne fredagsmorgenen. Den ser tykkere og mer detaljert ut enn forventet og det gleder mitt informasjonssøkende nerdehjerte. Når man først begynner å lese litt om immunforsvaret så er det faktisk utrolig fascinerende.
Man blir rådet til å sette seg inn i, og lese seg litt opp på sykdommen, men det er en balanseøvelse å vite hvor mye informasjon man egentlig trenger. Jeg ble tidlig enig med meg selv om at jeg skulle først og fremst fokusere på sykdomstegn jeg har fått påvist og ikke alt det andre. På den ene siden ønsker jeg å vite nok til å ta fornuftige forhåndsregler, samtidig ønsker jeg ikke å grave meg så langt ned i materien at jeg begynner å kjenne altfor godt etter alle symptomer og sykdomstegn. På en måte har jeg allerede erfart at jeg ikke kan tenke meg frisk. Strengt tatt levde jeg jo sterkt i troen om at jeg var helt frisk i høst når jeg overså alle symptomene, uten at det gjorde meg noe friskere. Men jeg har stor tro på at både de positive og negative tankene våre kan påvirke kroppen fysisk. Det finnes studier på både placebo-effekten og nocebo-effekten som viser at positiv/negativ forventning kan påvirke effekten av behandling. Dette synes jeg er nyttig å ha i bakhodet når man prøver å balansere håndteringen av symptomer og forhåndsregler med det å leve mest mulig som normalt. Så nå skal jeg prøve å legge fra meg tanken om at det er «noe» i gjære i kroppen, inntil legen og blodprøvene sier noe annet. Kilder: https://forskning.no/sykdommer-psykologi/du-kan-tenke-deg-syk/779562 https://forskning.no/menneskekroppen-medisiner-ny/bivirkningene-ble-verre-da-pasientene-trodde-de-fikk-dyr-medisin/316475 https://tidsskriftet.no/2019/08/debatt/leger-har-placeboeffekt https://www.webmd.com/balance/features/is-the-nocebo-effect-hurting-your-health#1 https://www.webpsykologen.no/artikler/noceboeffekten/ |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|