![]() Det er siste helgen i februar og jeg befinner meg midt i Romsdalen på årets første topptur. Vi er 3 stykker som har tatt turen og har akkurat hatt en liten toddy pause i sola. En pause preget av påskestemning er godt på en dag som vi på forhånd vet antageligvis ikke kommer til å havne på topp 5 værmessig. Med sola i ryggen og termosen tilbake i sekken, vender vi skituppene oppover den hvite fjellsiden. Skisporene fra følget foran oss ligger mykt i snøen og viser vei mot toppen av Smørbottfjellet. Bygevær smyger seg raskt og lydløst oppover fjellene vi er omgitt av og vinden har plukket opp tempoet litt. Skiene siger takfast videre oppover mot toppen som er blitt mer utydelig gjennom skylaget. Det skal ikke gå lenge før vi ikke kan se den og alle konturer rundt oss er innhyllet i hvitt og vind. Skisporene fra følget foran er blåst bort og gjemt. Vinden pisker opp snøføyk i brilleglasset. Det er vanskelig å se veien opp opp, og veien ned. Vi blir derfor stående å vente ut været litt. I følge værmeldingen skal det lette opp igjen om litt. Det er merkelig hvordan de andre sansene påvirkes av å befinne seg i en whiteout. Følelsen av bevegelse, retning og fart oppleves helt forstyrret når alle holdepunktene rundt blir borte. Verden føles helt flat og man blir nesten litt uvel og sjøsyk av det. Som i livet ellers er man avhengig av mørket, skyggene og konturene for å kunne bevege seg godt og i riktig retning. Men noen ganger får man en liten whiteout slengt i fleisen og det blir vanskelig å se hvilken retning man skal. Enkelte ganger kan derfor det beste alternativet være å vente, selv om det å bli stående stille på stedet hvil kan føles frustrerende og skummelt. Å stå stille til man har fått bedre sikt gjør det lettere å stake ut kursen på nytt eller snu. 10 minutter senere letter det litt opp rundt oss og vi bestemmer oss for å fortsette videre oppover mot toppen. Det vekslende været følger oss oppover, men sammenlignet med turen på denne tiden i fjor kjennes kroppen sterkere og bedre rustet for motvind. I år kan også jeg gå i forkant og legge spor i snøen. Det kjennes godt og motiverende. I likhet med dagens værmelding så melder min personlige "værmelding" at whiteouten ikke varer evig og det er mye godvær i sikte denne våren. |
Frk LupusEn blogg om å være nydiagnostisert og lære seg å leve med Lupus. Om et solo-mor prosjekt uten lykkelig slutt. Om å finne veien videre når ting ikke ble som forventet. Archives
February 2024
Categories
All
|