Luftig Tur og letrozol

Det er en klar og fin morgen i Jotunheimen. Sola har sakte men sikkert bredd seg nedover fjelltoppene og varmer oss nå i nakken. Vi er på tur opp Østre Torfinnstind og har begynt å skrå oppover for å komme til starten av renna vi skal klyve opp. Mens vi beveger oss oppover oppdager  hvor mye jeg har fokusert på at turen til toppen kommer til å bli slitsom. Som en liten motgift forsøker jeg meg på et lite mantra. «Du er en maskin som aldri blir sliten.» Turfølget fra klatreklubben er definitivt i bedre form så jeg får hvertfall prøve og ikke psyke formen min helt ned. Starten er alltid seigest tenker jeg, mens jeg forsøker å fortelle meg selv at jeg er en maskin. Leggene som synes dette var en litt brå start på dagen kjøper det ikke helt. De hadde helt klart foretrukket en litt flatere start. Men når jeg minner de på hvor mye de takler og at turen i fjor gikk helt fint så får de en liten vitamininnsprøytning. Som om de husker at de er i bedre form i år.  

Vi klyver oss opp gjennom den løse renna. Tanken om slitne legger er erstattet av veivalg, vaktsomme føtter og hender som leter etter og finner trygge tak. Med et er vi på toppen og speider utover utsikten og etter rappell feste. Nå begynner det virkelig morsomme og spennende med denne turen. Vi skal nemlig rappellere og klyve oss bortover fra Østre, til Midtre og videre til Vestre Torfinnstind, Torfinnstraversen. Etter beskrivelsene å dømme kommer dagen til å by på 4 rapeller, utsatt klyving og luftige skar. Siden det blir en lang og fysisk dag, har jeg valgt å putte første pille Letrozol i ettermiddagsdosen.  Selv om jeg tviler på at jeg får så mange bivirkninger kan jeg like gjerne vente til vi er nede igjen. Jeg har uansett ikke fått noe tidspunkt for når disse pillene skal tas. 

Letrozol er en av de mange reseptene som har dukket opp etter at jeg meldte mens i starten av juli, og er et alternativ til Femar. I følge pakningsvedlegget er Letrozol en medisin som brukes til å behandle brystkreft hos kvinner etter overgangsalderen. Den virker ved å hemme produksjonen av østrogen. Det høres jo pussig ut i fertilits sammenheng, men etter det jeg leser meg frem til så tar man disse i starten av syklusen slik at det sendes signal om at det er for lite østrogen. Det lave nivået gjør at det frigjøres mer av hormonet FSH som stimulerer til mer folikkelvekst. Så da høres det ut som disse pillene skal hjelpe eggposene mine å vokse. Som alle pakningsvedlegg er listen over bivirkninger lang og jeg leser bevisst ikke gjennom alle, men de vanligste er hetetokter, økt kolesterol, utmattelse, økt svetting og leddsmerter. En liten kuriositet er en bivirkning av ukjent frekvens, «avtrekker finger; en tilstand der finger eller tommel henger seg opp i en bøyd stilling».

Det blir en spennende dag i høyden med stein, luft og snø under føttene. 
Å gå i fjellet føles som medisin. Det å komme opp i høyden og se utover fjellandskapet gjør under for hode, kropp og sjel. Tanken på at fjellene sto her lenge før vi kom og at de fortsatt vil stå her lenge etter vi er borte setter liksom alltid ting litt i perspektiv. Å bevege seg i dette dramatiske landskapet av hardt fjell, løs stein, bratte stup, svimlende egger og forræderisk snø gir en påminnelse om hvor liten man er og hvor skjørt og kort livet er.  Her er det ikke plass til bagateller og uinnfridde forventninger om hvordan livet helst skulle vært. Med det som bakteppe lirker jeg frem pille-dosetten fra topplokket når vi kommer tilbake til teltet. Ettermiddagesdosen og første pille Letrozol svelges unna før middag. Så nå er man faktisk i gang med hormonene.. 

​https://oslo-universitetssykehus.no/seksjon/nasjonal-kompetansetjeneste-for-kvinnehelse/Documents/Kurskompendium_121021.pdf
https://tidsskriftet.no/2009/02/oversiktsartikkel/ovulasjonsinduksjon-ved-bruk-av-letrozol