Nært tema på lupussnappen

Fotoalbumet er skrudd tilbake til 27. august 2020. Et bilde av den lille havfruen i København, etterfulgt av noen bilder fra Kastellet. En kirke, en vindmølle, en fontene. Minnene kommer lett. Den spente, nervøse følelsen jeg hadde mens jeg ruslet rundt oppe på stien i påvente av en positiv eggløsnings test. I hodet hadde jeg begynt å forfatte et eventyr til den lille spiren jeg antok snart vil vokse i magen min. Et par bilder senere kommer dukker den positive eggløsningstesten opp. En selfiesnap foran inngangen til klinikken. Jeg smiler. Forventningsfull til hva som venter og hva som snart skal skje. Intetanende til at det er noe helt som snart vil våkne til liv utover høsten.  

​Grunnen til at jeg titter gjennom disse bildene i kveld er fordi jeg skal snappe for lupuslivet igjen i morgen, og tema for neste uke er «Barneønske, graviditet og hormoner». Det er et tema som treffer meg nært siden jeg føler at min lupushistorie er så tett knyttet til akkurat barneønske. Diagnosen dukket jo opp midt i forsøkene på å bli mamma. Må innrømme jeg blir litt overrasket over hvor vondt det er å bla gjennom noen av bildene fra akkurat den høsten. For  innimellom smilene, eggløsningstester, gresskar og turøyeblikk så husker jeg så inderlig godt også alle følelsene som satt så rett under huden denne perioden. Forventningen, utålmodigheten, og skuffelsen. Stresset med å komme seg av gårde slik at timingen ble riktig. Karantene og venting. Googling av befruktning og graviditet, mat som kunne hjelpe på fruktbarheten. Ananas smoothien jeg drakk og morgenkaffen jeg droppet.  

Den første graviditetstesten som nesten ble positiv. Det ble med nesten. Den neste testen ligger negativ i lyngen, fra en hengekøyetur med en venninne. Hun kan huske jeg snakket om smerter i brystet, de som viste seg å ikke være graviditetstegn allikevel. Et bilde av den ironiske hårklippen. Smilende holder jeg opp håret jeg donerte bort, uvitende om mengden som faktisk forsvant ned sluket i samme periode.  Gyngehesten og det siste forsøket. Toppturen til Bitihorn med kalde likfingre og dårlig kondis.  I etterpåklokskapens lys så danner bildene fra denne perioden en litt sår men samtidig også litt komisk historie om jenta som skulle bli gravid men fikk lupus. Heldigvis dreies historien i en stadig mer positiv retning og utover uken gleder jeg meg til å andres erfaringer med samme tema.  Det er noe med å høre fra andre i samme båt.